Evaluering, videreføring og skjerping.

Jaha, dagene bare går og går som vanlig. Nå har jeg avsluttet kursrundene for våren 2013, så nye kurs blir det først fra høsten av igjen. Den lille røde er FunksjonsAnalysert, og vi har evaluert treningsmetoden med nestenikkenoebelønning for Nurk. Mye som har skjedd siden sist mao.

Terkel, eller Akersborg Born in Drammen gikk funksjonsanlyse i mai, og den besto han ikke. Han er en megafegis den lille røde. Godt at han bor hos meg da, så jeg og Nurk kan passe på han. For det har vi nok gjort til nå, og da har Terkel ikke trengt å utvikle motet sitt han. Mamma eller brutter'n passer på uansett de. ;) Så, det var en vekker, og nyttig for mor å vite om. Utvikling av mot er en ting vi må sette på dagsorden. En par ting som skal tas med i betraktning, Terkel er veldig ung, og han er en bordercollie. De skal ikke være så ekstremt modige egentlig... Men han var skuddfast da, så lenge mor ga blanke i å treffe han i ansiktet med tauknuten. jaja..

Videre har han opprykk til klasse to i LP nå, det fikk han på maistevnet i Moss, og det har jeg vel kanskje nevnt før. En god nyhet osv! Og viktig å huske på, for på stevnet i går gjorde han det igjen! altså ga blanke i mor og fellesdekk og bestemte seg for å prøve å sjekke fine damer i stedet. Og da ble mor rosenrasende! Og da fikk vi bra poeng i programmet etterpå da. Her skal det tas seg sammen og trene stevnesetting!!!!!

Nurk var en smule mer tilstedeværende og innsatsvillig, så vi fortsetter belønningsmetoden som vi har introdusert. Nurk synes ikke vi skal det egentlig, men mor bestemmer, så da....For å komme videre er det viktig å trene på ting vi ikke kan, og det vi ikke kan er å gå et helt program uten belønnning. Så! Vi går videre på lydighetsveien, og så skal det gjetes litt innimellom og. :)

Begge gutta er påmeldt Norsk Schäferhundklubb avd. Indre Østfold sitt stevne 09.06.13. Det skal bli spennende nå, å se om det nye belønningssystemet har medført noen endring på Nurk når vi kommer i ringen. Han virker mer stabil i forhold til avstand nå, han gjør det og "fryser" ikke på trening, men nå har vi konsekvent avsluttet hele treninga og megabelønnet den øvelsen da. Bortsett fra sist vi trente, dvs. i går, for da var det 25 varmegrader, og vi falt tilbake til gamle belønningssynder, og belønnet mye og ofte. Han jobba jo som en helt i varmen, mastiffen! Så, det ble en kort god økt, med mye belønning igjen. Ikke så i kveld, er planen, da blir det full fres og "plaging" gjennom store deler av programmet til treer'n! Slemme mamma sin!

Hva gjelder småttis så jobber vi videre med motivasjon på foten, rask neddekk, stå og avstand med låste frambein. Jeg TROR han kan mekanikken i nedekken med låste frambein nå, skal begynne å teste med litt kommandering på den. Helt annen kommando på sitt og dekk i avstand enn jeg har til vanlig, nettopp fordi bevegelsene er så annerledes.

Forøvrig så løper tiden som vanlig fra meg, trening i kveld, forberedelser til bryllup i morgen, trening onsdag kveld, bronsemerkeprøve torsdag kveld, forberedelser til bryllup fredag, SELVE bryllupet lørdag.... osv. osv. Jeg går glipp av NKK Drammen. Men, satser på resultatservice! :)

Da har vi trent et par dager med det nye belønningssystemet. Dvs. det ikke-eksisterende belønningssystemet, hilsen Nurk. For hva har SKJEDD med godbitene liksom? Og når ble alle de fine tantene så påholdne??? Men, det skal sies at det er ingen nedgang i kvalitet på øvelsene, han er like høyt oppe i utførelsen som han vanligvis er på trening. Mor må bare huske på at dette KAN han, han er ikke ukjent og nyinnlært den unge mannen. Han tåler pittelitt krav, f.eks. så veit han at fot betyr at han skal lette på rumpa og løpe til mamma. Så. 

Jeg har foreløpig ikke kjørt hele programmet i klasse tre på trening. Jeg har bare kjørt litt mer enn en øvelse før jeg har belønnet med godbit. Jeg har ikke belønnet med godbit under øvelsen heller. Sukk. Uvant dette. Men han får kjempemye godis når vi sier at treningen er ferdig for dagen. Nurk liker det. :).

Når det kommer til den røde fare så jobbes det videre med flat fellesdekk. Han er blitt flink til fellesdekk nå. Vi har jobbet med stå, dvs. jeg rygger, sier stå uten å stoppe (vanskelig!), og kastet godbit. Jeg jobber videre med Kenth Svartbergs' råd her, jobb med at ordet stå skal forstås, og bety bråstopp!!!!

Vi har også tatt opp igjen å jobbe med mekanikken i ligg og sitt med låste forbein, tror kommandoen her blir ned og opp i stedet for sitt og ligg. Terkel har begynt å "hoppe" rumpa bakover, det liker jeg.

Målet for nå er å jobbe videre med det nye systemet på Nurk, samt flatdekk og avstand med Terkel. Terkel må også bli hurtigere i neddekken, det jobbet vi med i går. Terkel fikk forsterkning på hurtig nedekk, og så fikk han en liten ojojojoj når han ikke la seg raskt nok, + at jeg gikk noen skritt for ¨"løse". Vi jobbær videre! :)

I gang igjen

Har tatt seg selv i nakken, sparket seg selv (!) så smått der bak og bestemt seg for å blogge. Bloggen er nødvendig for å komme videre i treninga, og få bedre resultater.

Begge gutta har nå vært ute på stevne i år, Ilunga hadde første stevne 1. mai i Moss. Han gjentar suksessen fra slutten på fjoråret, og "går mastiff" når vi kommer inn i ringen. Hva skal vi gjøre med det da? Jo, nå SKAL vi ha stevnetrening, vi SKAL endre belønningssystemet (over til viktigere/mer SOSIAL belønning, og ikke MATbelønning). Vi skal heretter belønne med mat når vi avlslutter treninga, og tantene får HELLER IKKE lov å belønne. Detta blir regime.

I utgangspunktet hadde vil planer om å starte kun på tre stevner i år, og den planen opprettholdes. Erfaringen fra å starte begge på samme stevne er til nå at det skal ikke gjøres for ofte. Vi har stevnestopp for mai, her skal det legges inn trening. Hva gjelder Terkel så er det flatdekk for stabilitet i fellesdekk, samt høyere motivasjon i fot som er de første målene. Så tar vi det derfra. :)

Tutler videre

Jepp. Jeg tilstår. Her har det ikke skjedd så mye på en stund. I bloggen altså. Til gjengjeld har det skjedd mye utenfor bloggen. Det absolutt viktigste er jo at mor er på beina igjen! Dvs. gående på egne bein over relativt greie avstanderr. Vi årsdebuterte i LP i Moss i år, på 1. mai-stevnet. Her gikk det relativt bra, men vi måtte jo ikke sitte på sitt under marsj, måtte vi vel? hmmmm... Det ble allikevel sjetteplass, og Team Kanalt tok faktisk lagseieren i lydighet!!! Neste start var relativt nylig, på Slitu 16. juni. Og her var vi tilbake til gamle synder, og ekle tilstander, Nurk var fullstendig utmeldt, og went totally mastiff... Oppkjøringa i forkant av siste stevne har vært for dårlig - det MÅ trenes mer. Og det er vi i gang med nå! Neste start er på Vålerbanen, 14. juli tror jeg det var... :) Terkel går det bedre og bedre med, vi går nå på gjeterkurs to ganger per uke, og det er morro det, både for mor og fjortisen. Betinger jo selvfølgelig at man tar med Nurk og Terkel ut på noe før mor drar avgårde med Terkel på gjeting... det var det med litt snau tid, sant? Mor har gått i sommerferie fra instruktørjobben også, planlagt oppstart er mot slutten av august igjen. Norsk Boerboelklubb har og avholdt 10-årsjubileum, samt Eruopean Boerboelshow 2012, noe som ble en sukess så vidt vi kan skjønne. :) Fantastisk morsomt å se så mange flotte hunder! Vel - korte bloggen, men en rask oppdatering da.. Bilder og annet stasj får komme etterhvert igjen... :)

...ja, og sånn går nu dagan...

Dommen fra ortopeden i Fredrikstad var fire uker til på krykker/i rullestol. Det var om mandagen. Så nå er det snart bare tre uker igjen! Fram til da tror jeg det blir å plage en fysioterapeut jevnlig, sånn at jeg faktisk klarer å humpe rundt på krykker innimellom. Ble knekt opp på fredag, så får vi se om det holder, de siste dagene har jeg ikke klart å humpe rundt mye... Men, jeg har jo den blå fare, og Pels Angels er stadig på tur.

Til guttas store glede får de nå også løpe løse igjen, Terkel rev opp en klo for ca. fjorten dager siden, og da var det tur til dyrlege, bandasje, krage (yak! hilsen Ilunga), innesokker og utesokker, vasking og smøring. Kloen har lukket seg igjen nå, og vi klarte det uten noen infeksjoner! :)

Og livet altså, det er løpe løse og luuuuukte på alt det gode rundt oss. Terkel skal erte Ilunga til å løpe fort fort fort etter seg, før han innhentes og behørig beknøvles. De bytter på de små, inne er det Terkel som skal knøvle Ilunga. Demokrati. Begge gutta går i sele på tur nå, og det er særdeles viktig at Ilunga får av denne før lek skal skje, med sele på leker ikke den lille. Terkel derimot gir f i det, så her kan selen sitte på. Himmel.

Gutta er himmelvidt forskjellige, Terkel er miljøsterk som bare den så vidt jeg kan se, uvøren med kroppen, og kaster seg ut i hva det nå måtte være. Ilunga er stikk i mot som kjent, bekymrer seg for om han nå skulle ripe opp en klo, om det båndet er under magen min!, om det er farlig med den høye lyden?, og hva om vi ikke rekker middagen da mamma?

Jeg er sjeleglad for at jeg tross alt kommer meg ut med gutta om dagen, og at jeg kan le og smile med de der de løper rundt og bare elsker livet. Det gir energi å se to hunder som bare kooooser seg altså.

Jeg savner å trene hund. Jeg savner meningsutvekslinger, humor, drittslenging med positivt fortegn, og læring jeg får i Team Kanalt. Jeg savner å kunne gå. Nå er det tre uker igjen - så kommer det seg. :)

"Hva skal du med en sånn hund"?

Jeg har en boerboel, endog en brindle boerboel, som av mange oppfattes som en "kamphund", rett og slett basert på hvordan han ser ut.

Jeg tør kalle meg en erfaren hundeeier, jeg har gått trinn I i regi av NKK, har drevet med bruks, lydighet, agility, og lært litt om freestyle. Jeg har hatt egen hund siden jeg var 15 år, og det er lenge siden jeg var 15.

Før jeg kjøpte Ilunga hadde jeg undersøkt rundt rasen i rundt to år. Jeg kontaktet hundemiljøet jeg dengang var på vei tilbake til, jeg surfet internett rundt for å finne informasjon, jeg ringte oppdretter, og jeg snakket med en veterinær om rasen. Og det jeg satt igjen med var stort sett negative tilbakemeldinger. Mine spørsmål ble som regel besvart med "hva i all verden skal du med en "sånn hund"?

Jeg hadde jeg klare mål for anskaffelse av min neste hund. Den skulle være stor og korthåret, en familiehund som også skulle bli min turkamerat. Og hunden skulle ikke kreve to timer med tur og tre timer med trening hver dag for å være rolig. Men det holdt liksom ikke det jeg svarte, ønsket jeg hund av "sånn" type, så hadde jeg tydeligvis rett og slett mindreverdighetskomplekser jeg.

Så, skal du skaffe deg en hund som ikke er en av de "vanlige" rasene - baser deg på hva du ser i rasen, hva du skal bruke den til, og at alle forutsetninger legges til rette slik at den blir sunn og frisk, både mentalt og fysisk.

Og vær forberedt på at du vil møte personer med en viss type holdninger til ditt rasevalg.

Ilunga og jeg konkurrerer i dag i klasse III i lydighet, selv om lydighet ikke var mitt opprinnelige mål for anskaffelse av boerboel. Han varsler dersom det kommer noen hjem til oss. Han er til dags dato den mest førermyke hunden jeg har møtt. Han går sammen med tisper, valper og hannhunder. Han er ikke så glad i at folk tar på han, og han vil gjerne få lov å holde avstand til nye mennesker til han selv ønsker å ta kontakt med de.

Jeg har funnet hunden i mitt liv, og det er en boerboel. Verdens fineste boerboel egentlig.

Inspirert av dette inlegget, jeg måtte bare skrive litt om hvorfor jeg har boerboel jeg. ;)