...ja, og sånn går nu dagan...

Dommen fra ortopeden i Fredrikstad var fire uker til på krykker/i rullestol. Det var om mandagen. Så nå er det snart bare tre uker igjen! Fram til da tror jeg det blir å plage en fysioterapeut jevnlig, sånn at jeg faktisk klarer å humpe rundt på krykker innimellom. Ble knekt opp på fredag, så får vi se om det holder, de siste dagene har jeg ikke klart å humpe rundt mye... Men, jeg har jo den blå fare, og Pels Angels er stadig på tur.

Til guttas store glede får de nå også løpe løse igjen, Terkel rev opp en klo for ca. fjorten dager siden, og da var det tur til dyrlege, bandasje, krage (yak! hilsen Ilunga), innesokker og utesokker, vasking og smøring. Kloen har lukket seg igjen nå, og vi klarte det uten noen infeksjoner! :)

Og livet altså, det er løpe løse og luuuuukte på alt det gode rundt oss. Terkel skal erte Ilunga til å løpe fort fort fort etter seg, før han innhentes og behørig beknøvles. De bytter på de små, inne er det Terkel som skal knøvle Ilunga. Demokrati. Begge gutta går i sele på tur nå, og det er særdeles viktig at Ilunga får av denne før lek skal skje, med sele på leker ikke den lille. Terkel derimot gir f i det, så her kan selen sitte på. Himmel.

Gutta er himmelvidt forskjellige, Terkel er miljøsterk som bare den så vidt jeg kan se, uvøren med kroppen, og kaster seg ut i hva det nå måtte være. Ilunga er stikk i mot som kjent, bekymrer seg for om han nå skulle ripe opp en klo, om det båndet er under magen min!, om det er farlig med den høye lyden?, og hva om vi ikke rekker middagen da mamma?

Jeg er sjeleglad for at jeg tross alt kommer meg ut med gutta om dagen, og at jeg kan le og smile med de der de løper rundt og bare elsker livet. Det gir energi å se to hunder som bare kooooser seg altså.

Jeg savner å trene hund. Jeg savner meningsutvekslinger, humor, drittslenging med positivt fortegn, og læring jeg får i Team Kanalt. Jeg savner å kunne gå. Nå er det tre uker igjen - så kommer det seg. :)

"Hva skal du med en sånn hund"?

Jeg har en boerboel, endog en brindle boerboel, som av mange oppfattes som en "kamphund", rett og slett basert på hvordan han ser ut.

Jeg tør kalle meg en erfaren hundeeier, jeg har gått trinn I i regi av NKK, har drevet med bruks, lydighet, agility, og lært litt om freestyle. Jeg har hatt egen hund siden jeg var 15 år, og det er lenge siden jeg var 15.

Før jeg kjøpte Ilunga hadde jeg undersøkt rundt rasen i rundt to år. Jeg kontaktet hundemiljøet jeg dengang var på vei tilbake til, jeg surfet internett rundt for å finne informasjon, jeg ringte oppdretter, og jeg snakket med en veterinær om rasen. Og det jeg satt igjen med var stort sett negative tilbakemeldinger. Mine spørsmål ble som regel besvart med "hva i all verden skal du med en "sånn hund"?

Jeg hadde jeg klare mål for anskaffelse av min neste hund. Den skulle være stor og korthåret, en familiehund som også skulle bli min turkamerat. Og hunden skulle ikke kreve to timer med tur og tre timer med trening hver dag for å være rolig. Men det holdt liksom ikke det jeg svarte, ønsket jeg hund av "sånn" type, så hadde jeg tydeligvis rett og slett mindreverdighetskomplekser jeg.

Så, skal du skaffe deg en hund som ikke er en av de "vanlige" rasene - baser deg på hva du ser i rasen, hva du skal bruke den til, og at alle forutsetninger legges til rette slik at den blir sunn og frisk, både mentalt og fysisk.

Og vær forberedt på at du vil møte personer med en viss type holdninger til ditt rasevalg.

Ilunga og jeg konkurrerer i dag i klasse III i lydighet, selv om lydighet ikke var mitt opprinnelige mål for anskaffelse av boerboel. Han varsler dersom det kommer noen hjem til oss. Han er til dags dato den mest førermyke hunden jeg har møtt. Han går sammen med tisper, valper og hannhunder. Han er ikke så glad i at folk tar på han, og han vil gjerne få lov å holde avstand til nye mennesker til han selv ønsker å ta kontakt med de.

Jeg har funnet hunden i mitt liv, og det er en boerboel. Verdens fineste boerboel egentlig.

Inspirert av dette inlegget, jeg måtte bare skrive litt om hvorfor jeg har boerboel jeg. ;)