Anyway, her om dagen, på klubben (hvorfor hørte jeg plutselig "this one time, on bandcamp" inni hodet mitt nå?) så sto jeg og snakket med to av gutta, dvs. Ove og Per Olav, og plutselig så fikk disse to meg til å innse at jeg belønner nurk BÅDE for pinneplukking og riktig resultat - samtidig *gremmes* og da skjønner jo ikke nurk at det er feil! (Noen ganger forventes det litt mye av disse våre små altså!) Etter denne pep-talken, som forøvrig mange hadde forsøkt å fortelle meg tidligere, bl.a. både Line og Kim, så skjønte mor det OGSÅ endelig, og da fikk vi plutselig progresjon på neseprøve vi. Ilunga fikk ikke lenger belønning for å hoppe ut i haugen, smake på alle pinnene, og så komme inn med den rette. Når han nå begynte å prøvesmake gikk mor ut og hentet han faktisk, og (jeg må innrømme at dette gjør litt vondt) og fortalte han at det er feil det der. Da mener jeg ikke at jeg brøler NEI og forteller han at han ikke kan, for det gjør man ikke med nurk, mer litt sånn forsiktig hvisking av at "det er feil lille venn" noe som er tilstrekkelig for informere han at han ikke gjør ting riktig. Så ble det å trene slik da, fram til stevnet.
Det var trevli' på Alna, masse kjentfolk, og mye fint å se på i ringene. Artig det, at det ikke bare er border collie oppover i klassene lenger, i klasse tre var det en fellesdekk med bare en border collie, som forøvrig vant klassen - grattis Marte og Perla!
Nurket var på jobb, og Kim hjalp meg å kjøre gjennom diverse neseprøver før vi gikk i ringen, men jeg var ikke overbevist om jeg skulle gjøre det, eller bare hoppe over øvelsen.
Anyway, fri ved foten gikk sånn halveis - min skyld, som ikke hadde varmet nok skjønte jeg i ettertid. Altså, note to self IGJEN på den!
Sitt under mars - han satt seg! Det har han aldri gjort før i konkurransesetting, så når snille, trevlige dommer G. Rønning sa den var treig så lo jeg - inni ringen dere (bye, bye nerver!)
Innkallingen var så som så - stå?? jeg?? nå??? - men vi kom oss i mål uten null her og! Jippi!
Ruta - fant han til slutt, men dekke??? Jeg?? Her???(tusle mot mamma'n sin). Her skulle jeg selvfølgelig safet med en dekk til - men vanligvis legger han seg jo alltid, selv om det går saaaaakte... jaja... Ikke null på den heller gitt!
Metallapport går greit vettu - henter jeg mamma :)
Apport over hinder, jada, jadda, men hoppe tilbake??? Nope, selv om jeg var flink denne gangen og sa hopp da han skulle tilbake!
Og så dere - tam tam tam - neseprøve! På dette tidspunktet var jeg så blåst i hjernen at jeg omtrent prøvde å gi fra meg neseprøven før øvelsen startet *rødme*. Så det å si at jeg ikke skulle ta denne øvelsen var ikke i mine tanker. På riktig kommande (fra dommeren altså) sender jeg ut nurk, og han begynner å snuse på pinnene.
Riktig så intensivt snuser han over alle, før han snuser seg tilbake til en, gledesstrålende plukker den opp og stormer tilbake til mor, og inn i fot med et lykkelig glis. Og så var det jaggu riktig pinne dere! 9/ni fikk vi på den dere! Supernurk!
Avstand - eneste øvelsen han kunne var ligg, jaja! Her må intensiteten/forventningen økes I RINGEN, mens vi må trene rolig UTENFOR ringen... (hører deg Hegeguru, hører deg;)
Da var vi ferdige, jeg får ikke med meg en eneste karakter i ringen, jeg hører ikke tilrop eller klapping, eller for den saks skyld, latter utenfor ringen. Ingenting hører jeg. Så noe av treninga har tydeligvis virket! :) Neste start er Flateby i januar, med nye øvelser pga. endringer i programmet. Så det blir jaggu mer trening gitt ;) Till then, see ya!
(Takk til snille Jappen for flotte bilder av prøvelsen! :))
