Jepp, han er kjempesøt er han - men tidvis du, så er han full av en viss en!
Første stevnet til nurk og meg i sommer var 18.06. på Slitu, og der gjorde vi det relativt greit, bortsett fra at Nurk fortsatt ikke er ordentlig "på" og gir uttrykk for at lydighetsprøver er noe "skit". Nå gjorde det vel ikke saken merkbart mye bedre at mor var hyperstressa fordi hun skulle i bryllup klokka to, og faktisk gikk inn i ringen rundt klokka ett.... Men vi rakk det fint!
Neste stevne var på Vormsund, og her kom problemene med foten så tydelig fram at jeg faktisk (i ettertid) var flau, fordi det så ut som nurk hadde blitt banket og undertrykt til lydighet - nå vet jeg at de fleste som er på sånne stevner har litt peiling på hund, og ser at det ikke er sånn, når han går som en guuuud utenfor ringen, men...
Etter dette stevnet var det snart fjorten dagers ferie med familien, uten hunder, men vi klarte jaggu å presse inn et kurs med Jannicke Bjørnebakken i mellom der og. Så da løste jammen apportdirigering seg!
Resten av familien savner egentlig ikke hundene når vi er på ferie, synes det er deilig med litt hundefri gjør de!?! Takk til snille Kim med tante Funky og Kiss som passet Terkel denne perioden, og takk til fantastiske Tori på Ringnes hundepensjonat som tar seg av (og forstår) nurk! For øvrig var det en voldsom opplevelse å være utenfor Norge 22.7. da lengtet jeg hjem...
Bildet er fra utenfor ambassaden i Riga, og vi var med på minnemarkering, ett minutts stillhet her..
Tilbake i Norge igjen var det å samle flokken, og så skulle vi på trening i fire dager for Hegeguru. Og som vanlig, her var det hjelp å få! Jeg må (igjen for pokker) jobbe med hvordan jeg går foten - jeg er urettferdig mot en hund som er ca 1,70 lang i kroppen, når jeg hiver meg rundt og "bråsnur" og bråstopper. Det vi ikke kan må vi trene på (ja, jeg veeeet det!) men det må også trenes riktig - ikke godbit når han gjør øvelsen på andre kommando f.eks., han KAN det jo! Da skal mor si (f.eks.) "sitt, bra sitt, sånn er sitt", og så gjenta kommando, og hvis han gjør det på første forsøk da, så er det godbit og full fest.
Så var det BB-bedømming på Sokna, hos Siv og Finn på kennel Norboerboel. De er som kjent også Ilunga sine oppdrettere. Bedømmingen var som vanlig kjempeartig - og det som er mest morsomt er at dommerne hvert år sier at norske boerboeler har det beste gemyttet i Europa. I år var det veldig gode resultater på mange hunder også, kan nesten ikke si jeg vet om noen kom under 80 % på scoren jeg.. Og det er fantastisk bra! :)
Neste stevne var på hjemmebane - og da ble kontakten sånn!
Bare en null fikk vi denne gangen - vi var 20 poeng unna opprykk til elite, og den forbaskede nullen var mors feil, da jeg sliter med allergi, og stemmen min ikke var "riktig" når jeg skulle si "sitt". Så da sto han på "sitt under marsj" - my mistake.. Eller så ligger de en video (eller fler faktisk) her. Denne øvelsen heter "fremadsending til rute" og nurk synes det er fantastisk morsomt. :)
Vel, det er bare å trene på - neste stevne blir på Slitu, 17.10. tror jeg det var, og så går mor med tanker om å melde på til Lillestrøm og Dogs for all. Hvis vi tør, og det gjør vi jo! ;)
