2011 - et forsøk på en oppsummering

Da nærmer 2011 seg slutten, og nå er det vel slik at mor kunne ønsket at statusen var noe annerledes... vel, vel, akkurat det å avslutte 2011, og gå inn i 2012 med krykker og i rullestol er ikke en ønskesituasjon for meg.

Vi har som kjent vært avgårde og startet to ganger etter siste blogg, på Schäferhundklubben avd. Indre Østfold sitt stevne i oktober hadde vi ikke så høye forhåpninger - det stevnet har vi liksom aldri "fått til" har vi... Men, denne gangen gikk det faktisk over ALL forventning, det eneste vi nulla på var fellessitten, og det var (igjen!) for at Nurk ikke var "på" når jeg gikk fra han. Han reiste seg opp, og når mor snur seg - så står han heeeelt rolig, med halen godt ned mot bakken, senket nakke, og et skamfullt blikk - han visste han hadde driti seg ut gjorde han. ;)
Vi klarte resten av programmet uten nuller, og så VANT vi jaggu klassen gjorde vi! Jippi!

Neste prøvelse var Dogs4All. Her startet vi nest sist, og felles dekk og felles sitt gikk helt greit. Nurk var med meg som bare det da vi varmet, men når vi kom inn i ringen så synes han det var kjempetrist, ubekvemt og vanskelig å gå lydidhet. Note to self på den - trene på de forholdene man møter i konkurranse! Nå er kanskje forholdene på Dogs4All vanskelig å matche, med Nordisk mesterskap i Freestyle på ene siden av ringen, og Agility NM på andre... men noe som ligner må vi jo få til.

En kjempepositiv overraskele var at lille Terkel under miljøtrening på samme eventement tilbyr seg å gå fot! Med all den forstyrrelsen som det var der! Litt sånn: "...skal vi se, hvis jeg går sånn ved siden av mamma og ser på henne her og, virker det da og..?" Gjett om det gjorde!

Han er blitt vakker også - den lille frekkasen! ;)















LP-eventyret for Nurk og mor oss fortsatte med uoffisielt klubbmesterskapet. Og her klarte vi endelig å komme gjennom klasse tre uten null, og vi var 2,5 poeng unna "opprykk". Såh, klubbmestere i Schäferhundklubben avd. Indre Østfold for 2011 ble jaggu ingen ringere enn Norboerboels Ilunga og mor! (Vi hopper selvflølgelig glatt og elegant over det faktum at vi var eneste startende i klasse tre denne dagen.....) ;)

Nuh - dette ble en smal oppsummering av året - vi har ikke klart målene våre for i år, det er bare å innse det - men vi nærmer oss. I 2012 satser vi friskt videre, og da skal vel unge Terkelvalp til pers etterhvert også.

Godt nytt år til dere alle!

En stund siden sist - så en liten oppsummering

Siden sist har vi har vært og startet noen stevner, vært på noen kurs, fått med oss en BB-bedømming, og sett på at en liten Terkel-valp faktisk har begynt å finne sin plass i hjemmet og huset vårt.

Jepp, han er kjempesøt er han - men tidvis du, så er han full av en viss en!



Første stevnet til nurk og meg i sommer var 18.06. på Slitu, og der gjorde vi det relativt greit, bortsett fra at Nurk fortsatt ikke er ordentlig "på" og gir uttrykk for at lydighetsprøver er noe "skit". Nå gjorde det vel ikke saken merkbart mye bedre at mor var hyperstressa fordi hun skulle i bryllup klokka to, og faktisk gikk inn i ringen rundt klokka ett.... Men vi rakk det fint!

Neste stevne var på Vormsund, og her kom problemene med foten så tydelig fram at jeg faktisk (i ettertid) var flau, fordi det så ut som nurk hadde blitt banket og undertrykt til lydighet - nå vet jeg at de fleste som er på sånne stevner har litt peiling på hund, og ser at det ikke er sånn, når han går som en guuuud utenfor ringen, men...

Etter dette stevnet var det snart fjorten dagers ferie med familien, uten hunder, men vi klarte jaggu å presse inn et kurs med Jannicke Bjørnebakken i mellom der og. Så da løste jammen apportdirigering seg!

Resten av familien savner egentlig ikke hundene når vi er på ferie, synes det er deilig med litt hundefri gjør de!?! Takk til snille Kim med tante Funky og Kiss som passet Terkel denne perioden, og takk til fantastiske Tori på Ringnes hundepensjonat som tar seg av (og forstår) nurk! For øvrig var det en voldsom opplevelse å være utenfor Norge 22.7. da lengtet jeg hjem...

Bildet er fra utenfor ambassaden i Riga, og vi var med på minnemarkering, ett minutts stillhet her..









Tilbake i Norge igjen var det å samle flokken, og så skulle vi på trening i fire dager for Hegeguru. Og som vanlig, her var det hjelp å få! Jeg må (igjen for pokker) jobbe med hvordan jeg går foten - jeg er urettferdig mot en hund som er ca 1,70 lang i kroppen, når jeg hiver meg rundt og "bråsnur" og bråstopper. Det vi ikke kan må vi trene på (ja, jeg veeeet det!) men det må også trenes riktig - ikke godbit når han gjør øvelsen på andre kommando f.eks., han KAN det jo! Da skal mor si (f.eks.) "sitt, bra sitt, sånn er sitt", og så gjenta kommando, og hvis han gjør det på første forsøk da, så er det godbit og full fest.

Så var det BB-bedømming på Sokna, hos Siv og Finn på kennel Norboerboel. De er som kjent også Ilunga sine oppdrettere. Bedømmingen var som vanlig kjempeartig - og det som er mest morsomt er at dommerne hvert år sier at norske boerboeler har det beste gemyttet i Europa. I år var det veldig gode resultater på mange hunder også, kan nesten ikke si jeg vet om noen kom under 80 % på scoren jeg.. Og det er fantastisk bra! :)

Neste stevne var på hjemmebane - og da ble kontakten sånn!

Bare en null fikk vi denne gangen - vi var 20 poeng unna opprykk til elite, og den forbaskede nullen var mors feil, da jeg sliter med allergi, og stemmen min ikke var "riktig" når jeg skulle si "sitt". Så da sto han på "sitt under marsj" - my mistake.. Eller så ligger de en video (eller fler faktisk) her. Denne øvelsen heter "fremadsending til rute" og nurk synes det er fantastisk morsomt. :)

Vel, det er bare å trene på - neste stevne blir på Slitu, 17.10. tror jeg det var, og så går mor med tanker om å melde på til Lillestrøm og Dogs for all. Hvis vi tør, og det gjør vi jo! ;)

Mye har skjedd...

... siden siste blogg. Vi har vært på BB-treff og kost oss, nydelig vær, flotte mennesker og ikke minst - fantastiske hunder. Ilunga forelsket seg fullstendig i Nor Liza til Ingrid, følelsene var IKKE gjensidige, men det blåste jo Ilunga i - kanskje hun ville like han når han prøvde seg for ellevte gang liksom? Nope.


Vel, så fantasisk vakkert var det på treff - tror hverken folk eller dyr mistrivdes der altså, selv om noen kanskje iverksatte solfaktoren for sent og ble lettere rødmende utover dagen på lørdag... :)


...og det ble solgt BB-effekter fra Margit Thor, og fra NBBK, samt grillmat og brus fra klubben.

Mange prøvde seg også på å få fisk, men resultatet der ble dessverre at det ble snakket en del om tidligere tiders fangst, under treffet var det ingen som fikk fisk.

Dagen før vi reiste på treffet var vi en tur rett utenfor Drammen for å se på BC-valper. Og der var Terkel! Terkel har mamma lett etter siden i fjor høst - Nurk har IKKE lett i det hele tatt han, unntatt etter pene damer, som godt kan få bo her.

Så, her er Terkel:



Og her er i grunn Nurks' oppriktige mening om utysket som faktisk er kjempeekkel! "Hjelp mamma, jeg har fått valp på meg!"


Hvis jeg bare ligger med rumpa til og ignorerer kanskje...kan ikke det irriterende vesenet ta et hint da...

...kanskje bare prøve å meditere den vekk... tenke litt på Liza kanskje....

....prøve med litt anklagende, hjelpeløst, slitent nurkeblikk på mamma kanskje.... mamma...????....


...det er altså ingen som forstår meg.....






Bildeserien over er fra dag to med valpis i hus - i dag er stemmningen hos Nurk en smule lettere... Nurk har tilogmed lurt på hva den lille saken driiiiiver med, når den ligger i nærkamp med mor om en tyggeknute... og hvorfor i all verden har vi så kreativt gardinoppheng her i huset???? Går seg nok til. :)

Hva gjelder stevner er det Trøgstad 18.06., og Hønefoss 21.06. som gjelder - vi trener på! Till then - see yaa :)

Appelcup, trening, og Mossestevnet 2011

Mor og nurk vant klasse 3 i appelcup'en i Indre Østfold hundeklubb gjorde de!

Siste runden i cup'en gjorde vi en fot vi aldri har fått til i "stevnesetting" før - følelesen var helt ubeskrivelig! Vi fikk også 10!!! i helhet på denne runden! Resultatet av hele appelcup'en ble at vi vant! Jippi!!!!

Dette ga selvfølgelig mersmak, så nå tenkte man at fot, det går greit. I tillegg hadde man jo igjen fått god hjelp av Hegeguru på trening; gikk kort og godt ut på at Nurk ikke lenger får lov å velge om han vil være med, nå skal han være med. Vi trente også på å kreve (ekkelt ord for meg) at han skal ha fokus i utgangen av foten, altså ikke få lov til å "hekte" seg på etter to skritt....

Vel, vi kom oss til Moss, og håpet var lysegrønt. Det var egentlig magestemmningen og, jeg var kort og godt nervøs. I forkant av stevnet. Før vi reiste til Moss. I løpet av hele natten egentlig. Sukk. Som tidligere nevnt pleier dette å inntreffe i det vi krysser ringbåndet. Så ikke på søndag.

Men, vi kom oss vel fram, og alt forløp "som vanlig" - Nurk liker seg i Moss han. Varme, varme, og alt det der, neseprøve og avstand fungerte som bare den altså! Fine nurk!

Så var det felles sitt, og felles dekk, og poengsummene ble henholdsvis 10 og 8. (Satte seg opp på naboførers oppsittkommando.) Trenbart.

Etterhvert skulle man inn i ringen igjen da, og vi kastet oss over ringbåndet - jeg sier "Fot" til Nurk, og han er BORTE! Going totally autistisk mastiff! Dette stresser selvfølgelig meg noe så hemningsløst; dommeren sier "Ta det med ro nå...", siden han antageligvis ser hvor innmari gira jeg blir, og Nurk "går i seg selv" så til de grader. Vi trasket (jadda, sier og skriver) ut i fot - og det var forferdelig...er jo vant til at nurk gir meg energi og glede og "se så flinke vi er" følelse, dette var fullstendig dødt... grusomt. Men vi berget foten til en femmer, nulla på sitt under marsj - men da KREVDE jeg at han satt seg, pokker heller, snudde meg og sa sitt! og sitt! en gang til, for dette må han gjøre. Og da løsnet han jaggu, mer og mer etterhvert...!

Av de andre øvelsene nullet vi neseprøve (trenbart). Ellers tror jeg nesten vi fikk åtte på det meste! :) Så alt i alt tar jeg det som læring, og en påminnelse om å ta tak i det jeg har kjent på på de tre siste stevnene vi har gått - nå må noe med foten gjøres! :)

Såh! Over til de fantastisk gode nyhetene fra Moss; Merete og Noah fikk opprykket og ble nr. 3 i klasse 1 de! Poengsummen var hysteriske 190,5 av 200 mulige! Grattis!!!! Kim og Kiss debuterte i klasse 1, og ble nr 7, med poengsummen 173 p! Grattis til dere og! Jeanette gjorde unna debuten i klasse 2 med bravur, fellesdekken til Dennis virker ikke ennå, men ellers var resultatet strålende! Mangla vel 9 poeng på for å få opprykk! Grattis! Og grattis en gang til til dere alle - fine teamet!!!!

Sagt og gjort, i går var vi og trente med fine Team Kanalt! og da lekte vi stevne. Nurk får ikke gå løs og "ordne" på egenhånd, han skal ha fokus på mor, og han får ikke lov å melde seg ut overhodet på noen øvelse. Mohahahah! Det virket!

Så nå får vi jobbe videre på den måten, enhver trening er "stevne" og etthvert stevne er "trening". Videre fikk jeg igjen noen gode innspill på neseprøve av Hegeguru - og det har jeg trua på! :)

Neste start blir antageligvis 28.05. i Fredrikstad. :) (Og unnskyld for ingen bilder - legger nok ut en film av prøvelsen bare jeg får den). Till then - see ya! :)

Våren kommer snart

På torsdag gikk vi andre runde appelcup, og snille Kim filmet! Filmen ligger her. Denne gangen gikk det riktig så bra faktisk, 163 p av 200 mulige. Fine nurk!

Nå på lørdag var vi i Hemnes og trente med fiiiien Team Kanalt, og noen prospects :). Hegeguru kom også, og da fikk man jo litt hjelp igjen. ;) Alt i alt var lørdagen en fantastisk dag, med flotte hunder og mennesker, og et nydelig vertskap som serverte lunsj! Vi koste oss!


Sånn ser et lykkelig bippenurk ut! :)


*smilefjesmor*













Fine, fine gjengen!









Vakreste! :)









Viktig å lete godis altså!



Vel, i april skjer det ikke mye av stevner, vi skal starte igjen 1. mai i Moss, og så regner jeg med at det blir belgerstevnet i Oslo, 11. mai tror jeg det var. Men vi trener på! :) Og forresten, TUSEN takk for flotte bilder; fotografene er Merete Greaker og Carina Tollefsen. :)

Så gjorde vi Tønsberg

Sist lørdag var det norsk Howavart klubbs stevne i Tønsberg som ble gjenstand for vår neste start i LP3. Som kjent gikk vi glipp av stevnet i Skien pga. kennelhoste, og nå skulle vi ut og reise diverse kjerringer. Så mor kledde på i lag på lag, det er viktig når man tross alt skal sydover, og vekk fra de kalde stroka innafor. Tror jeg hadde på meg ikke mindre enn fem lag oventil jeg... Nurk fikk ettlagspåkleding, eller hva mor kaller kjøredress, dvs. Back On Track-dekken, modell heldekkende. Nurk synes det er greit - han liker å bli varm han, sørafrikaner'n.

Merkelig nok hadde jeg ro over meg da vi reiste avgårde denne gangen, kanskje ikke så rart, tatt i betraktning at man hadde ikke mindre enn to veibeskrivelser på papir, GPS og utskrift av fergetider, OG var på samme sted i fjor på disse tider. Videre stod sekken ferdig pakket fra kvelden før, så jeg trengte bare å preppe den sedvanlige literen med te, og meg selv. Sånn skal jeg gjøre hver gang jeg er på stevne heretter, forberede ALT jeg kan kvelden før *klapper seg selv på rygen*.

Som det sosiale vesen man er hadde man også avtalt å leke med Ann-Karin med Zara hele stevnedagen, så man ikke skulle bli ensom. I tillegg var tante Kine ansvarlig for kiosken under stevnet, så her var flere kjente! Er ikke bare bare å reise på stevne alene, når man er vant til å ha med fine, fine treningskompisen(e) bestandig... Ann-Karin viste seg jobben meget verdig - takk for en kjempefin dag!

Vel framme så var det å komme seg inn i hallen, og finne Ann-Karin, noe som også gikk relativt greit, her ble man hentet faktisk, fra midt i hallen, siden solbrillene fortsatt satt på så jeg ikke så mye....

Vi varmet som vanlig, og nurk var så absolutt på nett, og mor hadde nervene under kontroll!!!! Dærsken! Vanligvis pleier jeg ikke å få så veldig nerver før rett før jeg går i ringen, så jeg var ikke sikker på hvordan utslag de skulle gi denne gangen - det vet jeg først når jeg er midt oppe i det. Fikk kjørt noen neseprøver (takk for hjelpa Ann-Karin!) - og fikk korrigert "tull&tøys" - nurk synes neseprøver er alldeles fantastisk morsomt - og må få beskjed (meget pent og forsiktig selvfølgelig) om at han må skru på nesa ordentlig altså, selv om han synes det tar veeeeldig lang tid... :) Fine nurk!

Vi sjekket sitt under marsj - og jadda mamma, detta kan jeg! Fikk øvd på avstand og, og det er vaaaanskelig synes nurk. Her gjenstår jobb på motivasjonen hans for å UTFØRE bevegelsene, SAMTIDIG som han skal tenke rolig, og helst bakover, og ikke fram til mor... jaja... Her skal jeg bli fryktelig, grusom og nådeløs konsekvent på at ALL belønning skjer bak han, altså at han ALDRI vinner noe på å bevege seg fram. Mye er gjort, mye gjenstår. Vi tok en innkalling og, og det gikk fint, bortsett fra en sleivkommentar fra en annen som varmet da jeg varslet om innkalling: "Ja, skal du oppta hele plassen her så værsågod." Da blir jeg helt stum jeg altså, så utrolig uhøflige og "stygge" enkelte kan være - men, overhører dustemennesket, og varmer på. Og innkallingen gikk fiiiiint, ikke noe tegn til lav fart, og ikke tilbud på ligg uten kommando!

Så, var det etterhvert vår tur, sitt gikk fint, dekk gikk fint. Fot gikk ikke fullt så fint, han demper veeeeeldig ca. 30 meter ut i fot. Dette må jeg ta på egen kappe, og gjøre noe med. Akkurat hva jeg skal gjøre med det vet jeg ikke ennå ;) er veldig i tenkeboksen. Men vi skal løse det og! Sitt under marsj nulla vi - han la seg etter å ha sittet en laaaang stund... Innkalling gikk kjempefint, ruta gikk kjempefint, neseprøve gikk kjempefint, hopp over hinder gikk KJEMPEFINT (for FØRSTE gang i konkurranse hoppa han tilbake over hinderet med apporten!!!!) - trening betaler seg!!!! (Og da BLÅSER vi i at jeg måtte gi en dk for å få han til å hoppe ut etter apporten). Så, avstand - som også gikk kjempefiiiiint, han gjorde momentene! Etterhvert! Jeg aner ikke hvor mange dk det ble, men so what, vi er ett skritt videre!!!

Tante Kine var ringsekretær, og henne turte ikke mor å se på - for da hadde jeg begynt å tute ordentlig - så glad var jeg! Resultatet ble nr. fem av elleve - og det er vi superfornøyde med!

Ann-Karin ble nr. fire med Zara - gratulerer med kjempeflott resultat - og med en fot som virkelig har utviklet seg! :) Og Cathrine og Ice fikk opprykke til Elite - grattis! Vinner av klassen. og også med opprykk ble JRT'en Idéfix - grattis her og!
Vel, vi trener på, till' then - see ya' :).

...kennelhoste...

Vel, så blidde det altså sånn da, at nurk begynte å hoste på tirsdag, hostet seg videre gjennom onsdag, nå også med diverse brekninger osv, og opprettholder hosten i dag, som er torsdag.

Vi meldte oss av stevnet i Skien i går, og satser på at han er klar igjen om en måned, til Norsk Howavartklubbs stevne i Tønsberg. Ilunga hilser med sløve øyne fra under pleddet, og mor skal på apoteket og kjøpe Bisolvon slimløsende tabletter...

Flateby 2011, LP3

Da er stevnesesongen 2011 igang igjen. Denne gangen skulle vi til pers i Flateby, i regi av Follo Brukshundklubb. Mor hadde lagt noen tidsmessige planer, og når vi kjørte ut av gården så var disse planene egentlig helt opprettholdt, og livet så forholdsvis greit ut. Så traff man FØRET! Speilholke var det, og noen salting var det ikke spor av. Da var det bare å liste seg ekstremt forsiktig av gårde, og ta det meget pent. Ved avkjøringen fra E18 og inn på riksveien mot Flateby var det nesten så vi seilte rundt i veibanen, og her var det snakk om å ta avkjøringen i maks 10 km i timen. Og på riksveien var det selvfølgelig enda verre, det rett og slett glitret i veibanen. Da kjente mor at hodepinen kom snikende pga. en ikke akkurat avslappet kjørestil. Vi tutlet avgårde og etter ca 2 mil var veien endelig saltet!!! Snakk om å puste lettet ut!

Vi nådde fram til Flatebyhallen i god tid, og så var det å bære alt, holde nurk under kontroll; "lukte mamma, lukte på alt, mamma vent litt!" Så var det å hilse på treningskompiser og andre kjente; Trine og Kim var støttekontakter fra teamet, mens Hege (også fra teamet) var bistående trener per telefon - takk! Takket være Karina, og Jappen - ikke minst! er det bilder i denne bloggen - takk igjen!

Mange andre kjente traff vi og - og det er SÅ hyggelig med så mange blide tilbakemeldinger - koselig å dra på stevne når det er sånn.

Vel, denne gangen var vi liksom litt "on top of it" følte jeg, Ilunga viste tydelig at han likte seg i Flateby - det ser jeg liksom på hele hunden, at han koooser seg. Han var så absolutt jobbklar, og vi trente/varmet litt før start, bl.a. med et par neseprøver som gikk så det suste - fine hunden!!!

Så skulle vi inn i ringen da, og da måtte vi gå forbi publikum, tett på, og der stod det jo HUNDEBUR! Og nurket VET jo, at sånne hundebur, de lager skumle "nå-kommer-jeg-og-tar-deg - lyder" mens de hopper bortover etter nurk.... sukk.... Da var det å gå forbi der noen ganger da, for å gjøre han trygg på det, men da var mor allerede blitt pittelitt nervøs kan du si....
Fri ved fot, gikk sånn tåelig, men jeg følte at han var "trykket" og ikke den vanlige lykkelige i denne øvelsen. Må rose meg selv litt for at jeg faktisk klarte å huske å smiiiiiiile under øvelsen, nurk ser det han, og det gjør han tryggere.

Innkalling med dekk dro vi sånn tåelig i land, men dekken er treg. Trene mer! :)




Sitt under marsj ble faktisk sånn:og det skal den jo ikke være? Jeg mener, det der er jo stå under marsj det! Stooor smultring på den altså.




Ruta derimot, det er han god på (riktignok er dekken treg her og, men han vet stort sett hvor ruta er, og hvor han skal være i ruta ikke minst - gode nurket!)
...og mor smiler og smiler !










Vi tutlet nå videre, metallapport er greit, bortsett fra at nå klarte han vel å miste den på vei inn??... hmmmm... husker ikke jeg...

Over til øvelsen jeg nå trodde kanskje muligens at vi kunne, apportering over hinder liksom. For nå hadde vi jo trent hopp fra alle mulige vinkler, kanter og med diverse variasjoner. Og nurk løper ut, hopper over hinderet, henter apporten, løper tilbake mot hinderet, og hopper til side i siste sekund - samtidig med at jeg kommandere hopp.... *gremmes*. Uansett er det bare å smile seg videre!

Neseprøve - og bank - bank - bank, det er noe nurket viser at han kan, i konkurranser hittil i hvertfall (sa jeg bank osv?)

Neste,avstandskommandering! Her skal jeg stå fem meter unna, og så skal nurk stå, sitte og ligge etter min kommando, med et visst tempo, liksom. Foreløpig er vi veldig, veldig gode på ligg, de andre øvelsene - vel... Nå fikk vi en sitt opp, en stå og en ligg igjen denne gangen, så en kan vel kanskje si vi er halveis? Trene mer!



Vel, vi er like blide! Neste gang er i Skien, 5. februar, i regi av Norsk Spanielklub - og vi gleder oss!

Starten på et nytt år

Vel, da var 2010 over og vi sier og skriver 2011 (selv om jeg ofte fortsatt skriver 2010 når jeg skriver datoer - sånn er det alltid ved overgangen til et nytt år sant?)

For å ta en kort oppsummering av 2010, så har nurk og jeg gjort mye for å videreutvikle oss, og vi har klart det og!

Vi startet med kurs for Kristin Natås Hauger en helg i januar 2010, temperaturen lå på rundt 30 minusgrader. Kurset ble holdt i et ridehus, og nurk deltok med friskt mot, dekken og potesokker. Kristin ga oss masse bra tips, bl.a. hadde hun flere forslag til å få bedre opptak av apport, dvs. forsøke å forhindr nurk fra å lage sirkus hver gang tre-/metallsaken skal hentes... det trener vi fortsatt på.

Vi startet også i LP 2 for første gang i Flatebyhallen, men her gikk vi på en smell på stå under marsj, fordi mor bare måtte! (argh!) slenge på en dobbeltkommando. Men vi fikk utrolig mye positiv oppmerksomhet ringside altså - takk!

Neste kurs var i mars, for Heidi Billkvam, på stadion i Spydeberg. Heidi har oppnådd det som er mulig innen lydighet, med bearded collie dere! og har mange nyttige innfallsvinkler og tips til trening. Hun uttalte følgende om nurk, etter å ha sett han i ca en time i aksjon: "Han har en själ av guld den där". Og mor fikk beskjed (igjen ja!) om å skjerpe seg og IKKE rose før øvelsen var utført, dvs. nurk skal HELT NED i f.eks. sitt før han får ros. (Note to self - han KAN den øvelsen altså.)

I april og mai var det innspurt i forkant av mors eksamen, og i mai var det stevne igjen, 1. mai i Moss, og 10. (?) mai på Ekeberg. Og nå klarte vi det! 01.05.10 fikk vi opprykk med null på dekk under marsj - og mor måtte selvfølgelig gråte en tåre eller to av glede! På Ekeberg klarte vi å gjennomføre uten null, fikk gullmerket, og ble nummer fire av seksten påmeldte! (Se over vedr. en tåre eller to. :)

I slutten av mai besto mor eksamen! Og mors belønning ble en ukes dere! en hel ukes! kurs for Hegeguru hjemme på gården hos Heidi Billkvam i Sverige - koste seg! Og lærte masse. I juni startet jeg som instruktør i Hund i Sentrum - og det var skikkelig morro!

Etter sommeren har vi klart å få med oss kurs for Hegeguru, Jannicke Bjørnebakken og Monica Wickstrøm. Flotte instruktører som gir nye innspill!

Vi har startet i LP3 også - med dårlig, og så bedre resultat, totalt har vi deltatt i tre konkurranser. I løpet av høsten/vinteren klarte vi også å lære nurk neseprøve (bank - bank - bank) selv om det var et langt lerret å bleke! Siste start på Alna i november ga oss 6. plass i LP3.

2010 var (ser jeg godt nå) et veldig givende år for denne ekvipasjen :) Vi klarte å karre oss opp i LP3 (skam! skam! skam! :) til alle dere som sa jeg ikke skulle ha for store mål med den rasen jeg har), mor besto eksamen - og vi har lært masse!

Målet vårt for 2011 er elite LP.
Siden jeg har en fantastisk forståelsesfull familie, en meget dyktig, flink og humoristisk kompis som alltid hjelper meg og stiller opp; Kim Pedersen, og er medlem av verdens flotteste team; Team Kanalt - så får vi det nok tel! Det hjelper mye å ha verdens fiiiiiineste boerboel også! :)