Flateby 2011, LP3

Da er stevnesesongen 2011 igang igjen. Denne gangen skulle vi til pers i Flateby, i regi av Follo Brukshundklubb. Mor hadde lagt noen tidsmessige planer, og når vi kjørte ut av gården så var disse planene egentlig helt opprettholdt, og livet så forholdsvis greit ut. Så traff man FØRET! Speilholke var det, og noen salting var det ikke spor av. Da var det bare å liste seg ekstremt forsiktig av gårde, og ta det meget pent. Ved avkjøringen fra E18 og inn på riksveien mot Flateby var det nesten så vi seilte rundt i veibanen, og her var det snakk om å ta avkjøringen i maks 10 km i timen. Og på riksveien var det selvfølgelig enda verre, det rett og slett glitret i veibanen. Da kjente mor at hodepinen kom snikende pga. en ikke akkurat avslappet kjørestil. Vi tutlet avgårde og etter ca 2 mil var veien endelig saltet!!! Snakk om å puste lettet ut!

Vi nådde fram til Flatebyhallen i god tid, og så var det å bære alt, holde nurk under kontroll; "lukte mamma, lukte på alt, mamma vent litt!" Så var det å hilse på treningskompiser og andre kjente; Trine og Kim var støttekontakter fra teamet, mens Hege (også fra teamet) var bistående trener per telefon - takk! Takket være Karina, og Jappen - ikke minst! er det bilder i denne bloggen - takk igjen!

Mange andre kjente traff vi og - og det er SÅ hyggelig med så mange blide tilbakemeldinger - koselig å dra på stevne når det er sånn.

Vel, denne gangen var vi liksom litt "on top of it" følte jeg, Ilunga viste tydelig at han likte seg i Flateby - det ser jeg liksom på hele hunden, at han koooser seg. Han var så absolutt jobbklar, og vi trente/varmet litt før start, bl.a. med et par neseprøver som gikk så det suste - fine hunden!!!

Så skulle vi inn i ringen da, og da måtte vi gå forbi publikum, tett på, og der stod det jo HUNDEBUR! Og nurket VET jo, at sånne hundebur, de lager skumle "nå-kommer-jeg-og-tar-deg - lyder" mens de hopper bortover etter nurk.... sukk.... Da var det å gå forbi der noen ganger da, for å gjøre han trygg på det, men da var mor allerede blitt pittelitt nervøs kan du si....
Fri ved fot, gikk sånn tåelig, men jeg følte at han var "trykket" og ikke den vanlige lykkelige i denne øvelsen. Må rose meg selv litt for at jeg faktisk klarte å huske å smiiiiiiile under øvelsen, nurk ser det han, og det gjør han tryggere.

Innkalling med dekk dro vi sånn tåelig i land, men dekken er treg. Trene mer! :)




Sitt under marsj ble faktisk sånn:og det skal den jo ikke være? Jeg mener, det der er jo stå under marsj det! Stooor smultring på den altså.




Ruta derimot, det er han god på (riktignok er dekken treg her og, men han vet stort sett hvor ruta er, og hvor han skal være i ruta ikke minst - gode nurket!)
...og mor smiler og smiler !










Vi tutlet nå videre, metallapport er greit, bortsett fra at nå klarte han vel å miste den på vei inn??... hmmmm... husker ikke jeg...

Over til øvelsen jeg nå trodde kanskje muligens at vi kunne, apportering over hinder liksom. For nå hadde vi jo trent hopp fra alle mulige vinkler, kanter og med diverse variasjoner. Og nurk løper ut, hopper over hinderet, henter apporten, løper tilbake mot hinderet, og hopper til side i siste sekund - samtidig med at jeg kommandere hopp.... *gremmes*. Uansett er det bare å smile seg videre!

Neseprøve - og bank - bank - bank, det er noe nurket viser at han kan, i konkurranser hittil i hvertfall (sa jeg bank osv?)

Neste,avstandskommandering! Her skal jeg stå fem meter unna, og så skal nurk stå, sitte og ligge etter min kommando, med et visst tempo, liksom. Foreløpig er vi veldig, veldig gode på ligg, de andre øvelsene - vel... Nå fikk vi en sitt opp, en stå og en ligg igjen denne gangen, så en kan vel kanskje si vi er halveis? Trene mer!



Vel, vi er like blide! Neste gang er i Skien, 5. februar, i regi av Norsk Spanielklub - og vi gleder oss!