Dommen fra ortopeden i Fredrikstad var fire uker til på krykker/i rullestol. Det var om mandagen. Så nå er det snart bare tre uker igjen! Fram til da tror jeg det blir å plage en fysioterapeut jevnlig, sånn at jeg faktisk klarer å humpe rundt på krykker innimellom. Ble knekt opp på fredag, så får vi se om det holder, de siste dagene har jeg ikke klart å humpe rundt mye... Men, jeg har jo den blå fare, og Pels Angels er stadig på tur.
Til guttas store glede får de nå også løpe løse igjen, Terkel rev opp en klo for ca. fjorten dager siden, og da var det tur til dyrlege, bandasje, krage (yak! hilsen Ilunga), innesokker og utesokker, vasking og smøring. Kloen har lukket seg igjen nå, og vi klarte det uten noen infeksjoner! :)
Og livet altså, det er løpe løse og luuuuukte på alt det gode rundt oss. Terkel skal erte Ilunga til å løpe fort fort fort etter seg, før han innhentes og behørig beknøvles. De bytter på de små, inne er det Terkel som skal knøvle Ilunga. Demokrati. Begge gutta går i sele på tur nå, og det er særdeles viktig at Ilunga får av denne før lek skal skje, med sele på leker ikke den lille. Terkel derimot gir f i det, så her kan selen sitte på. Himmel.
Gutta er himmelvidt forskjellige, Terkel er miljøsterk som bare den så vidt jeg kan se, uvøren med kroppen, og kaster seg ut i hva det nå måtte være. Ilunga er stikk i mot som kjent, bekymrer seg for om han nå skulle ripe opp en klo, om det båndet er under magen min!, om det er farlig med den høye lyden?, og hva om vi ikke rekker middagen da mamma?
Jeg er sjeleglad for at jeg tross alt kommer meg ut med gutta om dagen, og at jeg kan le og smile med de der de løper rundt og bare elsker livet. Det gir energi å se to hunder som bare kooooser seg altså.
Jeg savner å trene hund. Jeg savner meningsutvekslinger, humor, drittslenging med positivt fortegn, og læring jeg får i Team Kanalt. Jeg savner å kunne gå. Nå er det tre uker igjen - så kommer det seg. :)
lørdag 21. januar 2012
lørdag 7. januar 2012
"Hva skal du med en sånn hund"?
Jeg har en boerboel, endog en brindle boerboel, som av mange oppfattes som en "kamphund", rett og slett basert på hvordan han ser ut.
Jeg tør kalle meg en erfaren hundeeier, jeg har gått trinn I i regi av NKK, har drevet med bruks, lydighet, agility, og lært litt om freestyle. Jeg har hatt egen hund siden jeg var 15 år, og det er lenge siden jeg var 15.
Før jeg kjøpte Ilunga hadde jeg undersøkt rundt rasen i rundt to år. Jeg kontaktet hundemiljøet jeg dengang var på vei tilbake til, jeg surfet internett rundt for å finne informasjon, jeg ringte oppdretter, og jeg snakket med en veterinær om rasen. Og det jeg satt igjen med var stort sett negative tilbakemeldinger. Mine spørsmål ble som regel besvart med "hva i all verden skal du med en "sånn hund"?
Jeg hadde jeg klare mål for anskaffelse av min neste hund. Den skulle være stor og korthåret, en familiehund som også skulle bli min turkamerat. Og hunden skulle ikke kreve to timer med tur og tre timer med trening hver dag for å være rolig. Men det holdt liksom ikke det jeg svarte, ønsket jeg hund av "sånn" type, så hadde jeg tydeligvis rett og slett mindreverdighetskomplekser jeg.
Så, skal du skaffe deg en hund som ikke er en av de "vanlige" rasene - baser deg på hva du ser i rasen, hva du skal bruke den til, og at alle forutsetninger legges til rette slik at den blir sunn og frisk, både mentalt og fysisk.
Og vær forberedt på at du vil møte personer med en viss type holdninger til ditt rasevalg.
Ilunga og jeg konkurrerer i dag i klasse III i lydighet, selv om lydighet ikke var mitt opprinnelige mål for anskaffelse av boerboel. Han varsler dersom det kommer noen hjem til oss. Han er til dags dato den mest førermyke hunden jeg har møtt. Han går sammen med tisper, valper og hannhunder. Han er ikke så glad i at folk tar på han, og han vil gjerne få lov å holde avstand til nye mennesker til han selv ønsker å ta kontakt med de.
Jeg har funnet hunden i mitt liv, og det er en boerboel. Verdens fineste boerboel egentlig.
Inspirert av dette inlegget, jeg måtte bare skrive litt om hvorfor jeg har boerboel jeg. ;)
Jeg tør kalle meg en erfaren hundeeier, jeg har gått trinn I i regi av NKK, har drevet med bruks, lydighet, agility, og lært litt om freestyle. Jeg har hatt egen hund siden jeg var 15 år, og det er lenge siden jeg var 15.
Før jeg kjøpte Ilunga hadde jeg undersøkt rundt rasen i rundt to år. Jeg kontaktet hundemiljøet jeg dengang var på vei tilbake til, jeg surfet internett rundt for å finne informasjon, jeg ringte oppdretter, og jeg snakket med en veterinær om rasen. Og det jeg satt igjen med var stort sett negative tilbakemeldinger. Mine spørsmål ble som regel besvart med "hva i all verden skal du med en "sånn hund"?
Jeg hadde jeg klare mål for anskaffelse av min neste hund. Den skulle være stor og korthåret, en familiehund som også skulle bli min turkamerat. Og hunden skulle ikke kreve to timer med tur og tre timer med trening hver dag for å være rolig. Men det holdt liksom ikke det jeg svarte, ønsket jeg hund av "sånn" type, så hadde jeg tydeligvis rett og slett mindreverdighetskomplekser jeg.
Så, skal du skaffe deg en hund som ikke er en av de "vanlige" rasene - baser deg på hva du ser i rasen, hva du skal bruke den til, og at alle forutsetninger legges til rette slik at den blir sunn og frisk, både mentalt og fysisk.
Og vær forberedt på at du vil møte personer med en viss type holdninger til ditt rasevalg.
Ilunga og jeg konkurrerer i dag i klasse III i lydighet, selv om lydighet ikke var mitt opprinnelige mål for anskaffelse av boerboel. Han varsler dersom det kommer noen hjem til oss. Han er til dags dato den mest førermyke hunden jeg har møtt. Han går sammen med tisper, valper og hannhunder. Han er ikke så glad i at folk tar på han, og han vil gjerne få lov å holde avstand til nye mennesker til han selv ønsker å ta kontakt med de.
Jeg har funnet hunden i mitt liv, og det er en boerboel. Verdens fineste boerboel egentlig.
Inspirert av dette inlegget, jeg måtte bare skrive litt om hvorfor jeg har boerboel jeg. ;)
onsdag 28. desember 2011
2011 - et forsøk på en oppsummering
Da nærmer 2011 seg slutten, og nå er det vel slik at mor kunne ønsket at statusen var noe annerledes... vel, vel, akkurat det å avslutte 2011, og gå inn i 2012 med krykker og i rullestol er ikke en ønskesituasjon for meg.
Vi har som kjent vært avgårde og startet to ganger etter siste blogg, på Schäferhundklubben avd. Indre Østfold sitt stevne i oktober hadde vi ikke så høye forhåpninger - det stevnet har vi liksom aldri "fått til" har vi... Men, denne gangen gikk det faktisk over ALL forventning, det eneste vi nulla på var fellessitten, og det var (igjen!) for at Nurk ikke var "på" når jeg gikk fra han. Han reiste seg opp, og når mor snur seg - så står han heeeelt rolig, med halen godt ned mot bakken, senket nakke, og et skamfullt blikk - han visste han hadde driti seg ut gjorde han. ;)
Vi klarte resten av programmet uten nuller, og så VANT vi jaggu klassen gjorde vi! Jippi!
Neste prøvelse var Dogs4All. Her startet vi nest sist, og felles dekk og felles sitt gikk helt greit. Nurk var med meg som bare det da vi varmet, men når vi kom inn i ringen så synes han det var kjempetrist, ubekvemt og vanskelig å gå lydidhet. Note to self på den - trene på de forholdene man møter i konkurranse! Nå er kanskje forholdene på Dogs4All vanskelig å matche, med Nordisk mesterskap i Freestyle på ene siden av ringen, og Agility NM på andre... men noe som ligner må vi jo få til.
En kjempepositiv overraskele var at lille Terkel under miljøtrening på samme eventement tilbyr seg å gå fot! Med all den forstyrrelsen som det var der! Litt sånn: "...skal vi se, hvis jeg går sånn ved siden av mamma og ser på henne her og, virker det da og..?" Gjett om det gjorde!
Han er blitt vakker også - den lille frekkasen! ;)
LP-eventyret for Nurk og mor oss fortsatte med uoffisielt klubbmesterskapet. Og her klarte vi endelig å komme gjennom klasse tre uten null, og vi var 2,5 poeng unna "opprykk". Såh, klubbmestere i Schäferhundklubben avd. Indre Østfold for 2011 ble jaggu ingen ringere enn Norboerboels Ilunga og mor! (Vi hopper selvflølgelig glatt og elegant over det faktum at vi var eneste startende i klasse tre denne dagen.....) ;)
Nuh - dette ble en smal oppsummering av året - vi har ikke klart målene våre for i år, det er bare å innse det - men vi nærmer oss. I 2012 satser vi friskt videre, og da skal vel unge Terkelvalp til pers etterhvert også.
Godt nytt år til dere alle!
Vi har som kjent vært avgårde og startet to ganger etter siste blogg, på Schäferhundklubben avd. Indre Østfold sitt stevne i oktober hadde vi ikke så høye forhåpninger - det stevnet har vi liksom aldri "fått til" har vi... Men, denne gangen gikk det faktisk over ALL forventning, det eneste vi nulla på var fellessitten, og det var (igjen!) for at Nurk ikke var "på" når jeg gikk fra han. Han reiste seg opp, og når mor snur seg - så står han heeeelt rolig, med halen godt ned mot bakken, senket nakke, og et skamfullt blikk - han visste han hadde driti seg ut gjorde han. ;)
Vi klarte resten av programmet uten nuller, og så VANT vi jaggu klassen gjorde vi! Jippi!
En kjempepositiv overraskele var at lille Terkel under miljøtrening på samme eventement tilbyr seg å gå fot! Med all den forstyrrelsen som det var der! Litt sånn: "...skal vi se, hvis jeg går sånn ved siden av mamma og ser på henne her og, virker det da og..?" Gjett om det gjorde!
LP-eventyret for Nurk og mor oss fortsatte med uoffisielt klubbmesterskapet. Og her klarte vi endelig å komme gjennom klasse tre uten null, og vi var 2,5 poeng unna "opprykk". Såh, klubbmestere i Schäferhundklubben avd. Indre Østfold for 2011 ble jaggu ingen ringere enn Norboerboels Ilunga og mor! (Vi hopper selvflølgelig glatt og elegant over det faktum at vi var eneste startende i klasse tre denne dagen.....) ;)
Nuh - dette ble en smal oppsummering av året - vi har ikke klart målene våre for i år, det er bare å innse det - men vi nærmer oss. I 2012 satser vi friskt videre, og da skal vel unge Terkelvalp til pers etterhvert også.
Godt nytt år til dere alle!
lørdag 1. oktober 2011
En stund siden sist - så en liten oppsummering
Siden sist har vi har vært og startet noen stevner, vært på noen kurs, fått med oss en BB-bedømming, og sett på at en liten Terkel-valp faktisk har begynt å finne sin plass i hjemmet og huset vårt.
Jepp, han er kjempesøt er han - men tidvis du, så er han full av en viss en!
Første stevnet til nurk og meg i sommer var 18.06. på Slitu, og der gjorde vi det relativt greit, bortsett fra at Nurk fortsatt ikke er ordentlig "på" og gir uttrykk for at lydighetsprøver er noe "skit". Nå gjorde det vel ikke saken merkbart mye bedre at mor var hyperstressa fordi hun skulle i bryllup klokka to, og faktisk gikk inn i ringen rundt klokka ett.... Men vi rakk det fint!
Neste stevne var på Vormsund, og her kom problemene med foten så tydelig fram at jeg faktisk (i ettertid) var flau, fordi det så ut som nurk hadde blitt banket og undertrykt til lydighet - nå vet jeg at de fleste som er på sånne stevner har litt peiling på hund, og ser at det ikke er sånn, når han går som en guuuud utenfor ringen, men...
Etter dette stevnet var det snart fjorten dagers ferie med familien, uten hunder, men vi klarte jaggu å presse inn et kurs med Jannicke Bjørnebakken i mellom der og. Så da løste jammen apportdirigering seg!
Resten av familien savner egentlig ikke hundene når vi er på ferie, synes det er deilig med litt hundefri gjør de!?! Takk til snille Kim med tante Funky og Kiss som passet Terkel denne perioden, og takk til fantastiske Tori på Ringnes hundepensjonat som tar seg av (og forstår) nurk! For øvrig var det en voldsom opplevelse å være utenfor Norge 22.7. da lengtet jeg hjem...
Bildet er fra utenfor ambassaden i Riga, og vi var med på minnemarkering, ett minutts stillhet her..
Tilbake i Norge igjen var det å samle flokken, og så skulle vi på trening i fire dager for Hegeguru. Og som vanlig, her var det hjelp å få! Jeg må (igjen for pokker) jobbe med hvordan jeg går foten - jeg er urettferdig mot en hund som er ca 1,70 lang i kroppen, når jeg hiver meg rundt og "bråsnur" og bråstopper. Det vi ikke kan må vi trene på (ja, jeg veeeet det!) men det må også trenes riktig - ikke godbit når han gjør øvelsen på andre kommando f.eks., han KAN det jo! Da skal mor si (f.eks.) "sitt, bra sitt, sånn er sitt", og så gjenta kommando, og hvis han gjør det på første forsøk da, så er det godbit og full fest.
Så var det BB-bedømming på Sokna, hos Siv og Finn på kennel Norboerboel. De er som kjent også Ilunga sine oppdrettere. Bedømmingen var som vanlig kjempeartig - og det som er mest morsomt er at dommerne hvert år sier at norske boerboeler har det beste gemyttet i Europa. I år var det veldig gode resultater på mange hunder også, kan nesten ikke si jeg vet om noen kom under 80 % på scoren jeg.. Og det er fantastisk bra! :)
Neste stevne var på hjemmebane - og da ble kontakten sånn!
Bare en null fikk vi denne gangen - vi var 20 poeng unna opprykk til elite, og den forbaskede nullen var mors feil, da jeg sliter med allergi, og stemmen min ikke var "riktig" når jeg skulle si "sitt". Så da sto han på "sitt under marsj" - my mistake.. Eller så ligger de en video (eller fler faktisk) her. Denne øvelsen heter "fremadsending til rute" og nurk synes det er fantastisk morsomt. :)
Vel, det er bare å trene på - neste stevne blir på Slitu, 17.10. tror jeg det var, og så går mor med tanker om å melde på til Lillestrøm og Dogs for all. Hvis vi tør, og det gjør vi jo! ;)
Jepp, han er kjempesøt er han - men tidvis du, så er han full av en viss en!
Første stevnet til nurk og meg i sommer var 18.06. på Slitu, og der gjorde vi det relativt greit, bortsett fra at Nurk fortsatt ikke er ordentlig "på" og gir uttrykk for at lydighetsprøver er noe "skit". Nå gjorde det vel ikke saken merkbart mye bedre at mor var hyperstressa fordi hun skulle i bryllup klokka to, og faktisk gikk inn i ringen rundt klokka ett.... Men vi rakk det fint!
Neste stevne var på Vormsund, og her kom problemene med foten så tydelig fram at jeg faktisk (i ettertid) var flau, fordi det så ut som nurk hadde blitt banket og undertrykt til lydighet - nå vet jeg at de fleste som er på sånne stevner har litt peiling på hund, og ser at det ikke er sånn, når han går som en guuuud utenfor ringen, men...
Etter dette stevnet var det snart fjorten dagers ferie med familien, uten hunder, men vi klarte jaggu å presse inn et kurs med Jannicke Bjørnebakken i mellom der og. Så da løste jammen apportdirigering seg!
Resten av familien savner egentlig ikke hundene når vi er på ferie, synes det er deilig med litt hundefri gjør de!?! Takk til snille Kim med tante Funky og Kiss som passet Terkel denne perioden, og takk til fantastiske Tori på Ringnes hundepensjonat som tar seg av (og forstår) nurk! For øvrig var det en voldsom opplevelse å være utenfor Norge 22.7. da lengtet jeg hjem...
Bildet er fra utenfor ambassaden i Riga, og vi var med på minnemarkering, ett minutts stillhet her..
Tilbake i Norge igjen var det å samle flokken, og så skulle vi på trening i fire dager for Hegeguru. Og som vanlig, her var det hjelp å få! Jeg må (igjen for pokker) jobbe med hvordan jeg går foten - jeg er urettferdig mot en hund som er ca 1,70 lang i kroppen, når jeg hiver meg rundt og "bråsnur" og bråstopper. Det vi ikke kan må vi trene på (ja, jeg veeeet det!) men det må også trenes riktig - ikke godbit når han gjør øvelsen på andre kommando f.eks., han KAN det jo! Da skal mor si (f.eks.) "sitt, bra sitt, sånn er sitt", og så gjenta kommando, og hvis han gjør det på første forsøk da, så er det godbit og full fest.
Så var det BB-bedømming på Sokna, hos Siv og Finn på kennel Norboerboel. De er som kjent også Ilunga sine oppdrettere. Bedømmingen var som vanlig kjempeartig - og det som er mest morsomt er at dommerne hvert år sier at norske boerboeler har det beste gemyttet i Europa. I år var det veldig gode resultater på mange hunder også, kan nesten ikke si jeg vet om noen kom under 80 % på scoren jeg.. Og det er fantastisk bra! :)
Neste stevne var på hjemmebane - og da ble kontakten sånn!
Bare en null fikk vi denne gangen - vi var 20 poeng unna opprykk til elite, og den forbaskede nullen var mors feil, da jeg sliter med allergi, og stemmen min ikke var "riktig" når jeg skulle si "sitt". Så da sto han på "sitt under marsj" - my mistake.. Eller så ligger de en video (eller fler faktisk) her. Denne øvelsen heter "fremadsending til rute" og nurk synes det er fantastisk morsomt. :)
Vel, det er bare å trene på - neste stevne blir på Slitu, 17.10. tror jeg det var, og så går mor med tanker om å melde på til Lillestrøm og Dogs for all. Hvis vi tør, og det gjør vi jo! ;)
onsdag 8. juni 2011
Mye har skjedd...
... siden siste blogg. Vi har vært på BB-treff og kost oss, nydelig vær, flotte mennesker og ikke minst - fantastiske hunder. Ilunga forelsket seg fullstendig i Nor Liza til Ingrid, følelsene var IKKE gjensidige, men det blåste jo Ilunga i - kanskje hun ville like han når han prøvde seg for ellevte gang liksom? Nope.
Vel, så fantasisk vakkert var det på treff - tror hverken folk eller dyr mistrivdes der altså, selv om noen kanskje iverksatte solfaktoren for sent og ble lettere rødmende utover dagen på lørdag... :)
...og det ble solgt BB-effekter fra Margit Thor, og fra NBBK, samt grillmat og brus fra klubben.
Mange prøvde seg også på å få fisk, men resultatet der ble dessverre at det ble snakket en del om tidligere tiders fangst, under treffet var det ingen som fikk fisk.
Dagen før vi reiste på treffet var vi en tur rett utenfor Drammen for å se på BC-valper. Og der var Terkel! Terkel har mamma lett etter siden i fjor høst - Nurk har IKKE lett i det hele tatt han, unntatt etter pene damer, som godt kan få bo her.
Så, her er Terkel:
Og her er i grunn Nurks' oppriktige mening om utysket som faktisk er kjempeekkel! "Hjelp mamma, jeg har fått valp på meg!"
Hvis jeg bare ligger med rumpa til og ignorerer kanskje...kan ikke det irriterende vesenet ta et hint da...
...kanskje bare prøve å meditere den vekk... tenke litt på Liza kanskje....
....prøve med litt anklagende, hjelpeløst, slitent nurkeblikk på mamma kanskje.... mamma...????....
...det er altså ingen som forstår meg.....
Bildeserien over er fra dag to med valpis i hus - i dag er stemmningen hos Nurk en smule lettere... Nurk har tilogmed lurt på hva den lille saken driiiiiver med, når den ligger i nærkamp med mor om en tyggeknute... og hvorfor i all verden har vi så kreativt gardinoppheng her i huset???? Går seg nok til. :)
Hva gjelder stevner er det Trøgstad 18.06., og Hønefoss 21.06. som gjelder - vi trener på! Till then - see yaa :)
Vel, så fantasisk vakkert var det på treff - tror hverken folk eller dyr mistrivdes der altså, selv om noen kanskje iverksatte solfaktoren for sent og ble lettere rødmende utover dagen på lørdag... :)
...og det ble solgt BB-effekter fra Margit Thor, og fra NBBK, samt grillmat og brus fra klubben.
Mange prøvde seg også på å få fisk, men resultatet der ble dessverre at det ble snakket en del om tidligere tiders fangst, under treffet var det ingen som fikk fisk.
Dagen før vi reiste på treffet var vi en tur rett utenfor Drammen for å se på BC-valper. Og der var Terkel! Terkel har mamma lett etter siden i fjor høst - Nurk har IKKE lett i det hele tatt han, unntatt etter pene damer, som godt kan få bo her.
Så, her er Terkel:
Og her er i grunn Nurks' oppriktige mening om utysket som faktisk er kjempeekkel! "Hjelp mamma, jeg har fått valp på meg!"
Hvis jeg bare ligger med rumpa til og ignorerer kanskje...kan ikke det irriterende vesenet ta et hint da...
...kanskje bare prøve å meditere den vekk... tenke litt på Liza kanskje....
....prøve med litt anklagende, hjelpeløst, slitent nurkeblikk på mamma kanskje.... mamma...????....
...det er altså ingen som forstår meg.....
Bildeserien over er fra dag to med valpis i hus - i dag er stemmningen hos Nurk en smule lettere... Nurk har tilogmed lurt på hva den lille saken driiiiiver med, når den ligger i nærkamp med mor om en tyggeknute... og hvorfor i all verden har vi så kreativt gardinoppheng her i huset???? Går seg nok til. :)
Hva gjelder stevner er det Trøgstad 18.06., og Hønefoss 21.06. som gjelder - vi trener på! Till then - see yaa :)
tirsdag 3. mai 2011
Appelcup, trening, og Mossestevnet 2011
Mor og nurk vant klasse 3 i appelcup'en i Indre Østfold hundeklubb gjorde de!
Siste runden i cup'en gjorde vi en fot vi aldri har fått til i "stevnesetting" før - følelesen var helt ubeskrivelig! Vi fikk også 10!!! i helhet på denne runden! Resultatet av hele appelcup'en ble at vi vant! Jippi!!!!
Dette ga selvfølgelig mersmak, så nå tenkte man at fot, det går greit. I tillegg hadde man jo igjen fått god hjelp av Hegeguru på trening; gikk kort og godt ut på at Nurk ikke lenger får lov å velge om han vil være med, nå skal han være med. Vi trente også på å kreve (ekkelt ord for meg) at han skal ha fokus i utgangen av foten, altså ikke få lov til å "hekte" seg på etter to skritt....
Vel, vi kom oss til Moss, og håpet var lysegrønt. Det var egentlig magestemmningen og, jeg var kort og godt nervøs. I forkant av stevnet. Før vi reiste til Moss. I løpet av hele natten egentlig. Sukk. Som tidligere nevnt pleier dette å inntreffe i det vi krysser ringbåndet. Så ikke på søndag.
Men, vi kom oss vel fram, og alt forløp "som vanlig" - Nurk liker seg i Moss han. Varme, varme, og alt det der, neseprøve og avstand fungerte som bare den altså! Fine nurk!
Så var det felles sitt, og felles dekk, og poengsummene ble henholdsvis 10 og 8. (Satte seg opp på naboførers oppsittkommando.) Trenbart.
Etterhvert skulle man inn i ringen igjen da, og vi kastet oss over ringbåndet - jeg sier "Fot" til Nurk, og han er BORTE! Going totally autistisk mastiff! Dette stresser selvfølgelig meg noe så hemningsløst; dommeren sier "Ta det med ro nå...", siden han antageligvis ser hvor innmari gira jeg blir, og Nurk "går i seg selv" så til de grader. Vi trasket (jadda, sier og skriver) ut i fot - og det var forferdelig...er jo vant til at nurk gir meg energi og glede og "se så flinke vi er" følelse, dette var fullstendig dødt... grusomt. Men vi berget foten til en femmer, nulla på sitt under marsj - men da KREVDE jeg at han satt seg, pokker heller, snudde meg og sa sitt! og sitt! en gang til, for dette må han gjøre. Og da løsnet han jaggu, mer og mer etterhvert...!
Av de andre øvelsene nullet vi neseprøve (trenbart). Ellers tror jeg nesten vi fikk åtte på det meste! :) Så alt i alt tar jeg det som læring, og en påminnelse om å ta tak i det jeg har kjent på på de tre siste stevnene vi har gått - nå må noe med foten gjøres! :)
Såh! Over til de fantastisk gode nyhetene fra Moss; Merete og Noah fikk opprykket og ble nr. 3 i klasse 1 de! Poengsummen var hysteriske 190,5 av 200 mulige! Grattis!!!! Kim og Kiss debuterte i klasse 1, og ble nr 7, med poengsummen 173 p! Grattis til dere og! Jeanette gjorde unna debuten i klasse 2 med bravur, fellesdekken til Dennis virker ikke ennå, men ellers var resultatet strålende! Mangla vel 9 poeng på for å få opprykk! Grattis! Og grattis en gang til til dere alle - fine teamet!!!!
Sagt og gjort, i går var vi og trente med fine Team Kanalt! og da lekte vi stevne. Nurk får ikke gå løs og "ordne" på egenhånd, han skal ha fokus på mor, og han får ikke lov å melde seg ut overhodet på noen øvelse. Mohahahah! Det virket!
Så nå får vi jobbe videre på den måten, enhver trening er "stevne" og etthvert stevne er "trening". Videre fikk jeg igjen noen gode innspill på neseprøve av Hegeguru - og det har jeg trua på! :)
Neste start blir antageligvis 28.05. i Fredrikstad. :) (Og unnskyld for ingen bilder - legger nok ut en film av prøvelsen bare jeg får den). Till then - see ya! :)
Siste runden i cup'en gjorde vi en fot vi aldri har fått til i "stevnesetting" før - følelesen var helt ubeskrivelig! Vi fikk også 10!!! i helhet på denne runden! Resultatet av hele appelcup'en ble at vi vant! Jippi!!!!
Dette ga selvfølgelig mersmak, så nå tenkte man at fot, det går greit. I tillegg hadde man jo igjen fått god hjelp av Hegeguru på trening; gikk kort og godt ut på at Nurk ikke lenger får lov å velge om han vil være med, nå skal han være med. Vi trente også på å kreve (ekkelt ord for meg) at han skal ha fokus i utgangen av foten, altså ikke få lov til å "hekte" seg på etter to skritt....
Vel, vi kom oss til Moss, og håpet var lysegrønt. Det var egentlig magestemmningen og, jeg var kort og godt nervøs. I forkant av stevnet. Før vi reiste til Moss. I løpet av hele natten egentlig. Sukk. Som tidligere nevnt pleier dette å inntreffe i det vi krysser ringbåndet. Så ikke på søndag.
Men, vi kom oss vel fram, og alt forløp "som vanlig" - Nurk liker seg i Moss han. Varme, varme, og alt det der, neseprøve og avstand fungerte som bare den altså! Fine nurk!
Så var det felles sitt, og felles dekk, og poengsummene ble henholdsvis 10 og 8. (Satte seg opp på naboførers oppsittkommando.) Trenbart.
Etterhvert skulle man inn i ringen igjen da, og vi kastet oss over ringbåndet - jeg sier "Fot" til Nurk, og han er BORTE! Going totally autistisk mastiff! Dette stresser selvfølgelig meg noe så hemningsløst; dommeren sier "Ta det med ro nå...", siden han antageligvis ser hvor innmari gira jeg blir, og Nurk "går i seg selv" så til de grader. Vi trasket (jadda, sier og skriver) ut i fot - og det var forferdelig...er jo vant til at nurk gir meg energi og glede og "se så flinke vi er" følelse, dette var fullstendig dødt... grusomt. Men vi berget foten til en femmer, nulla på sitt under marsj - men da KREVDE jeg at han satt seg, pokker heller, snudde meg og sa sitt! og sitt! en gang til, for dette må han gjøre. Og da løsnet han jaggu, mer og mer etterhvert...!
Av de andre øvelsene nullet vi neseprøve (trenbart). Ellers tror jeg nesten vi fikk åtte på det meste! :) Så alt i alt tar jeg det som læring, og en påminnelse om å ta tak i det jeg har kjent på på de tre siste stevnene vi har gått - nå må noe med foten gjøres! :)
Såh! Over til de fantastisk gode nyhetene fra Moss; Merete og Noah fikk opprykket og ble nr. 3 i klasse 1 de! Poengsummen var hysteriske 190,5 av 200 mulige! Grattis!!!! Kim og Kiss debuterte i klasse 1, og ble nr 7, med poengsummen 173 p! Grattis til dere og! Jeanette gjorde unna debuten i klasse 2 med bravur, fellesdekken til Dennis virker ikke ennå, men ellers var resultatet strålende! Mangla vel 9 poeng på for å få opprykk! Grattis! Og grattis en gang til til dere alle - fine teamet!!!!
Sagt og gjort, i går var vi og trente med fine Team Kanalt! og da lekte vi stevne. Nurk får ikke gå løs og "ordne" på egenhånd, han skal ha fokus på mor, og han får ikke lov å melde seg ut overhodet på noen øvelse. Mohahahah! Det virket!
Så nå får vi jobbe videre på den måten, enhver trening er "stevne" og etthvert stevne er "trening". Videre fikk jeg igjen noen gode innspill på neseprøve av Hegeguru - og det har jeg trua på! :)
Neste start blir antageligvis 28.05. i Fredrikstad. :) (Og unnskyld for ingen bilder - legger nok ut en film av prøvelsen bare jeg får den). Till then - see ya! :)
mandag 21. mars 2011
Våren kommer snart
På torsdag gikk vi andre runde appelcup, og snille Kim filmet! Filmen ligger her. Denne gangen gikk det riktig så bra faktisk, 163 p av 200 mulige. Fine nurk!
Nå på lørdag var vi i Hemnes og trente med fiiiien Team Kanalt, og noen prospects :). Hegeguru kom også, og da fikk man jo litt hjelp igjen. ;) Alt i alt var lørdagen en fantastisk dag, med flotte hunder og mennesker, og et nydelig vertskap som serverte lunsj! Vi koste oss!
Sånn ser et lykkelig bippenurk ut! :)
*smilefjesmor*
Fine, fine gjengen!
Vakreste! :)
Viktig å lete godis altså!
Vel, i april skjer det ikke mye av stevner, vi skal starte igjen 1. mai i Moss, og så regner jeg med at det blir belgerstevnet i Oslo, 11. mai tror jeg det var. Men vi trener på! :) Og forresten, TUSEN takk for flotte bilder; fotografene er Merete Greaker og Carina Tollefsen. :)
Nå på lørdag var vi i Hemnes og trente med fiiiien Team Kanalt, og noen prospects :). Hegeguru kom også, og da fikk man jo litt hjelp igjen. ;) Alt i alt var lørdagen en fantastisk dag, med flotte hunder og mennesker, og et nydelig vertskap som serverte lunsj! Vi koste oss!
Sånn ser et lykkelig bippenurk ut! :)
*smilefjesmor*
Fine, fine gjengen!
Vakreste! :)
Viktig å lete godis altså!
Vel, i april skjer det ikke mye av stevner, vi skal starte igjen 1. mai i Moss, og så regner jeg med at det blir belgerstevnet i Oslo, 11. mai tror jeg det var. Men vi trener på! :) Og forresten, TUSEN takk for flotte bilder; fotografene er Merete Greaker og Carina Tollefsen. :)
Abonner på:
Innlegg (Atom)