Jeg har en boerboel, endog en brindle boerboel, som av mange oppfattes som en "kamphund", rett og slett basert på hvordan han ser ut.
Jeg tør kalle meg en erfaren hundeeier, jeg har gått trinn I i regi av NKK, har drevet med bruks, lydighet, agility, og lært litt om freestyle. Jeg har hatt egen hund siden jeg var 15 år, og det er lenge siden jeg var 15.
Før jeg kjøpte Ilunga hadde jeg undersøkt rundt rasen i rundt to år. Jeg kontaktet hundemiljøet jeg dengang var på vei tilbake til, jeg surfet internett rundt for å finne informasjon, jeg ringte oppdretter, og jeg snakket med en veterinær om rasen. Og det jeg satt igjen med var stort sett negative tilbakemeldinger. Mine spørsmål ble som regel besvart med "hva i all verden skal du med en "sånn hund"?
Jeg hadde jeg klare mål for anskaffelse av min neste hund. Den skulle være stor og korthåret, en familiehund som også skulle bli min turkamerat. Og hunden skulle ikke kreve to timer med tur og tre timer med trening hver dag for å være rolig. Men det holdt liksom ikke det jeg svarte, ønsket jeg hund av "sånn" type, så hadde jeg tydeligvis rett og slett mindreverdighetskomplekser jeg.
Så, skal du skaffe deg en hund som ikke er en av de "vanlige" rasene - baser deg på hva du ser i rasen, hva du skal bruke den til, og at alle forutsetninger legges til rette slik at den blir sunn og frisk, både mentalt og fysisk.
Og vær forberedt på at du vil møte personer med en viss type holdninger til ditt rasevalg.
Ilunga og jeg konkurrerer i dag i klasse III i lydighet, selv om lydighet ikke var mitt opprinnelige mål for anskaffelse av boerboel. Han varsler dersom det kommer noen hjem til oss. Han er til dags dato den mest førermyke hunden jeg har møtt. Han går sammen med tisper, valper og hannhunder. Han er ikke så glad i at folk tar på han, og han vil gjerne få lov å holde avstand til nye mennesker til han selv ønsker å ta kontakt med de.
Jeg har funnet hunden i mitt liv, og det er en boerboel. Verdens fineste boerboel egentlig.
Inspirert av dette inlegget, jeg måtte bare skrive litt om hvorfor jeg har boerboel jeg. ;)
lørdag 7. januar 2012
onsdag 28. desember 2011
2011 - et forsøk på en oppsummering
Da nærmer 2011 seg slutten, og nå er det vel slik at mor kunne ønsket at statusen var noe annerledes... vel, vel, akkurat det å avslutte 2011, og gå inn i 2012 med krykker og i rullestol er ikke en ønskesituasjon for meg.
Vi har som kjent vært avgårde og startet to ganger etter siste blogg, på Schäferhundklubben avd. Indre Østfold sitt stevne i oktober hadde vi ikke så høye forhåpninger - det stevnet har vi liksom aldri "fått til" har vi... Men, denne gangen gikk det faktisk over ALL forventning, det eneste vi nulla på var fellessitten, og det var (igjen!) for at Nurk ikke var "på" når jeg gikk fra han. Han reiste seg opp, og når mor snur seg - så står han heeeelt rolig, med halen godt ned mot bakken, senket nakke, og et skamfullt blikk - han visste han hadde driti seg ut gjorde han. ;)
Vi klarte resten av programmet uten nuller, og så VANT vi jaggu klassen gjorde vi! Jippi!
Neste prøvelse var Dogs4All. Her startet vi nest sist, og felles dekk og felles sitt gikk helt greit. Nurk var med meg som bare det da vi varmet, men når vi kom inn i ringen så synes han det var kjempetrist, ubekvemt og vanskelig å gå lydidhet. Note to self på den - trene på de forholdene man møter i konkurranse! Nå er kanskje forholdene på Dogs4All vanskelig å matche, med Nordisk mesterskap i Freestyle på ene siden av ringen, og Agility NM på andre... men noe som ligner må vi jo få til.
En kjempepositiv overraskele var at lille Terkel under miljøtrening på samme eventement tilbyr seg å gå fot! Med all den forstyrrelsen som det var der! Litt sånn: "...skal vi se, hvis jeg går sånn ved siden av mamma og ser på henne her og, virker det da og..?" Gjett om det gjorde!
Han er blitt vakker også - den lille frekkasen! ;)
LP-eventyret for Nurk og mor oss fortsatte med uoffisielt klubbmesterskapet. Og her klarte vi endelig å komme gjennom klasse tre uten null, og vi var 2,5 poeng unna "opprykk". Såh, klubbmestere i Schäferhundklubben avd. Indre Østfold for 2011 ble jaggu ingen ringere enn Norboerboels Ilunga og mor! (Vi hopper selvflølgelig glatt og elegant over det faktum at vi var eneste startende i klasse tre denne dagen.....) ;)
Nuh - dette ble en smal oppsummering av året - vi har ikke klart målene våre for i år, det er bare å innse det - men vi nærmer oss. I 2012 satser vi friskt videre, og da skal vel unge Terkelvalp til pers etterhvert også.
Godt nytt år til dere alle!
Vi har som kjent vært avgårde og startet to ganger etter siste blogg, på Schäferhundklubben avd. Indre Østfold sitt stevne i oktober hadde vi ikke så høye forhåpninger - det stevnet har vi liksom aldri "fått til" har vi... Men, denne gangen gikk det faktisk over ALL forventning, det eneste vi nulla på var fellessitten, og det var (igjen!) for at Nurk ikke var "på" når jeg gikk fra han. Han reiste seg opp, og når mor snur seg - så står han heeeelt rolig, med halen godt ned mot bakken, senket nakke, og et skamfullt blikk - han visste han hadde driti seg ut gjorde han. ;)
Vi klarte resten av programmet uten nuller, og så VANT vi jaggu klassen gjorde vi! Jippi!
En kjempepositiv overraskele var at lille Terkel under miljøtrening på samme eventement tilbyr seg å gå fot! Med all den forstyrrelsen som det var der! Litt sånn: "...skal vi se, hvis jeg går sånn ved siden av mamma og ser på henne her og, virker det da og..?" Gjett om det gjorde!
LP-eventyret for Nurk og mor oss fortsatte med uoffisielt klubbmesterskapet. Og her klarte vi endelig å komme gjennom klasse tre uten null, og vi var 2,5 poeng unna "opprykk". Såh, klubbmestere i Schäferhundklubben avd. Indre Østfold for 2011 ble jaggu ingen ringere enn Norboerboels Ilunga og mor! (Vi hopper selvflølgelig glatt og elegant over det faktum at vi var eneste startende i klasse tre denne dagen.....) ;)
Nuh - dette ble en smal oppsummering av året - vi har ikke klart målene våre for i år, det er bare å innse det - men vi nærmer oss. I 2012 satser vi friskt videre, og da skal vel unge Terkelvalp til pers etterhvert også.
Godt nytt år til dere alle!
lørdag 1. oktober 2011
En stund siden sist - så en liten oppsummering
Siden sist har vi har vært og startet noen stevner, vært på noen kurs, fått med oss en BB-bedømming, og sett på at en liten Terkel-valp faktisk har begynt å finne sin plass i hjemmet og huset vårt.
Jepp, han er kjempesøt er han - men tidvis du, så er han full av en viss en!
Første stevnet til nurk og meg i sommer var 18.06. på Slitu, og der gjorde vi det relativt greit, bortsett fra at Nurk fortsatt ikke er ordentlig "på" og gir uttrykk for at lydighetsprøver er noe "skit". Nå gjorde det vel ikke saken merkbart mye bedre at mor var hyperstressa fordi hun skulle i bryllup klokka to, og faktisk gikk inn i ringen rundt klokka ett.... Men vi rakk det fint!
Neste stevne var på Vormsund, og her kom problemene med foten så tydelig fram at jeg faktisk (i ettertid) var flau, fordi det så ut som nurk hadde blitt banket og undertrykt til lydighet - nå vet jeg at de fleste som er på sånne stevner har litt peiling på hund, og ser at det ikke er sånn, når han går som en guuuud utenfor ringen, men...
Etter dette stevnet var det snart fjorten dagers ferie med familien, uten hunder, men vi klarte jaggu å presse inn et kurs med Jannicke Bjørnebakken i mellom der og. Så da løste jammen apportdirigering seg!
Resten av familien savner egentlig ikke hundene når vi er på ferie, synes det er deilig med litt hundefri gjør de!?! Takk til snille Kim med tante Funky og Kiss som passet Terkel denne perioden, og takk til fantastiske Tori på Ringnes hundepensjonat som tar seg av (og forstår) nurk! For øvrig var det en voldsom opplevelse å være utenfor Norge 22.7. da lengtet jeg hjem...
Bildet er fra utenfor ambassaden i Riga, og vi var med på minnemarkering, ett minutts stillhet her..
Tilbake i Norge igjen var det å samle flokken, og så skulle vi på trening i fire dager for Hegeguru. Og som vanlig, her var det hjelp å få! Jeg må (igjen for pokker) jobbe med hvordan jeg går foten - jeg er urettferdig mot en hund som er ca 1,70 lang i kroppen, når jeg hiver meg rundt og "bråsnur" og bråstopper. Det vi ikke kan må vi trene på (ja, jeg veeeet det!) men det må også trenes riktig - ikke godbit når han gjør øvelsen på andre kommando f.eks., han KAN det jo! Da skal mor si (f.eks.) "sitt, bra sitt, sånn er sitt", og så gjenta kommando, og hvis han gjør det på første forsøk da, så er det godbit og full fest.
Så var det BB-bedømming på Sokna, hos Siv og Finn på kennel Norboerboel. De er som kjent også Ilunga sine oppdrettere. Bedømmingen var som vanlig kjempeartig - og det som er mest morsomt er at dommerne hvert år sier at norske boerboeler har det beste gemyttet i Europa. I år var det veldig gode resultater på mange hunder også, kan nesten ikke si jeg vet om noen kom under 80 % på scoren jeg.. Og det er fantastisk bra! :)
Neste stevne var på hjemmebane - og da ble kontakten sånn!
Bare en null fikk vi denne gangen - vi var 20 poeng unna opprykk til elite, og den forbaskede nullen var mors feil, da jeg sliter med allergi, og stemmen min ikke var "riktig" når jeg skulle si "sitt". Så da sto han på "sitt under marsj" - my mistake.. Eller så ligger de en video (eller fler faktisk) her. Denne øvelsen heter "fremadsending til rute" og nurk synes det er fantastisk morsomt. :)
Vel, det er bare å trene på - neste stevne blir på Slitu, 17.10. tror jeg det var, og så går mor med tanker om å melde på til Lillestrøm og Dogs for all. Hvis vi tør, og det gjør vi jo! ;)
Jepp, han er kjempesøt er han - men tidvis du, så er han full av en viss en!
Første stevnet til nurk og meg i sommer var 18.06. på Slitu, og der gjorde vi det relativt greit, bortsett fra at Nurk fortsatt ikke er ordentlig "på" og gir uttrykk for at lydighetsprøver er noe "skit". Nå gjorde det vel ikke saken merkbart mye bedre at mor var hyperstressa fordi hun skulle i bryllup klokka to, og faktisk gikk inn i ringen rundt klokka ett.... Men vi rakk det fint!
Neste stevne var på Vormsund, og her kom problemene med foten så tydelig fram at jeg faktisk (i ettertid) var flau, fordi det så ut som nurk hadde blitt banket og undertrykt til lydighet - nå vet jeg at de fleste som er på sånne stevner har litt peiling på hund, og ser at det ikke er sånn, når han går som en guuuud utenfor ringen, men...
Etter dette stevnet var det snart fjorten dagers ferie med familien, uten hunder, men vi klarte jaggu å presse inn et kurs med Jannicke Bjørnebakken i mellom der og. Så da løste jammen apportdirigering seg!
Resten av familien savner egentlig ikke hundene når vi er på ferie, synes det er deilig med litt hundefri gjør de!?! Takk til snille Kim med tante Funky og Kiss som passet Terkel denne perioden, og takk til fantastiske Tori på Ringnes hundepensjonat som tar seg av (og forstår) nurk! For øvrig var det en voldsom opplevelse å være utenfor Norge 22.7. da lengtet jeg hjem...
Bildet er fra utenfor ambassaden i Riga, og vi var med på minnemarkering, ett minutts stillhet her..
Tilbake i Norge igjen var det å samle flokken, og så skulle vi på trening i fire dager for Hegeguru. Og som vanlig, her var det hjelp å få! Jeg må (igjen for pokker) jobbe med hvordan jeg går foten - jeg er urettferdig mot en hund som er ca 1,70 lang i kroppen, når jeg hiver meg rundt og "bråsnur" og bråstopper. Det vi ikke kan må vi trene på (ja, jeg veeeet det!) men det må også trenes riktig - ikke godbit når han gjør øvelsen på andre kommando f.eks., han KAN det jo! Da skal mor si (f.eks.) "sitt, bra sitt, sånn er sitt", og så gjenta kommando, og hvis han gjør det på første forsøk da, så er det godbit og full fest.
Så var det BB-bedømming på Sokna, hos Siv og Finn på kennel Norboerboel. De er som kjent også Ilunga sine oppdrettere. Bedømmingen var som vanlig kjempeartig - og det som er mest morsomt er at dommerne hvert år sier at norske boerboeler har det beste gemyttet i Europa. I år var det veldig gode resultater på mange hunder også, kan nesten ikke si jeg vet om noen kom under 80 % på scoren jeg.. Og det er fantastisk bra! :)
Neste stevne var på hjemmebane - og da ble kontakten sånn!
Bare en null fikk vi denne gangen - vi var 20 poeng unna opprykk til elite, og den forbaskede nullen var mors feil, da jeg sliter med allergi, og stemmen min ikke var "riktig" når jeg skulle si "sitt". Så da sto han på "sitt under marsj" - my mistake.. Eller så ligger de en video (eller fler faktisk) her. Denne øvelsen heter "fremadsending til rute" og nurk synes det er fantastisk morsomt. :)
Vel, det er bare å trene på - neste stevne blir på Slitu, 17.10. tror jeg det var, og så går mor med tanker om å melde på til Lillestrøm og Dogs for all. Hvis vi tør, og det gjør vi jo! ;)
onsdag 8. juni 2011
Mye har skjedd...
... siden siste blogg. Vi har vært på BB-treff og kost oss, nydelig vær, flotte mennesker og ikke minst - fantastiske hunder. Ilunga forelsket seg fullstendig i Nor Liza til Ingrid, følelsene var IKKE gjensidige, men det blåste jo Ilunga i - kanskje hun ville like han når han prøvde seg for ellevte gang liksom? Nope.
Vel, så fantasisk vakkert var det på treff - tror hverken folk eller dyr mistrivdes der altså, selv om noen kanskje iverksatte solfaktoren for sent og ble lettere rødmende utover dagen på lørdag... :)
...og det ble solgt BB-effekter fra Margit Thor, og fra NBBK, samt grillmat og brus fra klubben.
Mange prøvde seg også på å få fisk, men resultatet der ble dessverre at det ble snakket en del om tidligere tiders fangst, under treffet var det ingen som fikk fisk.
Dagen før vi reiste på treffet var vi en tur rett utenfor Drammen for å se på BC-valper. Og der var Terkel! Terkel har mamma lett etter siden i fjor høst - Nurk har IKKE lett i det hele tatt han, unntatt etter pene damer, som godt kan få bo her.
Så, her er Terkel:
Og her er i grunn Nurks' oppriktige mening om utysket som faktisk er kjempeekkel! "Hjelp mamma, jeg har fått valp på meg!"
Hvis jeg bare ligger med rumpa til og ignorerer kanskje...kan ikke det irriterende vesenet ta et hint da...
...kanskje bare prøve å meditere den vekk... tenke litt på Liza kanskje....
....prøve med litt anklagende, hjelpeløst, slitent nurkeblikk på mamma kanskje.... mamma...????....
...det er altså ingen som forstår meg.....
Bildeserien over er fra dag to med valpis i hus - i dag er stemmningen hos Nurk en smule lettere... Nurk har tilogmed lurt på hva den lille saken driiiiiver med, når den ligger i nærkamp med mor om en tyggeknute... og hvorfor i all verden har vi så kreativt gardinoppheng her i huset???? Går seg nok til. :)
Hva gjelder stevner er det Trøgstad 18.06., og Hønefoss 21.06. som gjelder - vi trener på! Till then - see yaa :)
Vel, så fantasisk vakkert var det på treff - tror hverken folk eller dyr mistrivdes der altså, selv om noen kanskje iverksatte solfaktoren for sent og ble lettere rødmende utover dagen på lørdag... :)
...og det ble solgt BB-effekter fra Margit Thor, og fra NBBK, samt grillmat og brus fra klubben.
Mange prøvde seg også på å få fisk, men resultatet der ble dessverre at det ble snakket en del om tidligere tiders fangst, under treffet var det ingen som fikk fisk.
Dagen før vi reiste på treffet var vi en tur rett utenfor Drammen for å se på BC-valper. Og der var Terkel! Terkel har mamma lett etter siden i fjor høst - Nurk har IKKE lett i det hele tatt han, unntatt etter pene damer, som godt kan få bo her.
Så, her er Terkel:
Og her er i grunn Nurks' oppriktige mening om utysket som faktisk er kjempeekkel! "Hjelp mamma, jeg har fått valp på meg!"
Hvis jeg bare ligger med rumpa til og ignorerer kanskje...kan ikke det irriterende vesenet ta et hint da...
...kanskje bare prøve å meditere den vekk... tenke litt på Liza kanskje....
....prøve med litt anklagende, hjelpeløst, slitent nurkeblikk på mamma kanskje.... mamma...????....
...det er altså ingen som forstår meg.....
Bildeserien over er fra dag to med valpis i hus - i dag er stemmningen hos Nurk en smule lettere... Nurk har tilogmed lurt på hva den lille saken driiiiiver med, når den ligger i nærkamp med mor om en tyggeknute... og hvorfor i all verden har vi så kreativt gardinoppheng her i huset???? Går seg nok til. :)
Hva gjelder stevner er det Trøgstad 18.06., og Hønefoss 21.06. som gjelder - vi trener på! Till then - see yaa :)
tirsdag 3. mai 2011
Appelcup, trening, og Mossestevnet 2011
Mor og nurk vant klasse 3 i appelcup'en i Indre Østfold hundeklubb gjorde de!
Siste runden i cup'en gjorde vi en fot vi aldri har fått til i "stevnesetting" før - følelesen var helt ubeskrivelig! Vi fikk også 10!!! i helhet på denne runden! Resultatet av hele appelcup'en ble at vi vant! Jippi!!!!
Dette ga selvfølgelig mersmak, så nå tenkte man at fot, det går greit. I tillegg hadde man jo igjen fått god hjelp av Hegeguru på trening; gikk kort og godt ut på at Nurk ikke lenger får lov å velge om han vil være med, nå skal han være med. Vi trente også på å kreve (ekkelt ord for meg) at han skal ha fokus i utgangen av foten, altså ikke få lov til å "hekte" seg på etter to skritt....
Vel, vi kom oss til Moss, og håpet var lysegrønt. Det var egentlig magestemmningen og, jeg var kort og godt nervøs. I forkant av stevnet. Før vi reiste til Moss. I løpet av hele natten egentlig. Sukk. Som tidligere nevnt pleier dette å inntreffe i det vi krysser ringbåndet. Så ikke på søndag.
Men, vi kom oss vel fram, og alt forløp "som vanlig" - Nurk liker seg i Moss han. Varme, varme, og alt det der, neseprøve og avstand fungerte som bare den altså! Fine nurk!
Så var det felles sitt, og felles dekk, og poengsummene ble henholdsvis 10 og 8. (Satte seg opp på naboførers oppsittkommando.) Trenbart.
Etterhvert skulle man inn i ringen igjen da, og vi kastet oss over ringbåndet - jeg sier "Fot" til Nurk, og han er BORTE! Going totally autistisk mastiff! Dette stresser selvfølgelig meg noe så hemningsløst; dommeren sier "Ta det med ro nå...", siden han antageligvis ser hvor innmari gira jeg blir, og Nurk "går i seg selv" så til de grader. Vi trasket (jadda, sier og skriver) ut i fot - og det var forferdelig...er jo vant til at nurk gir meg energi og glede og "se så flinke vi er" følelse, dette var fullstendig dødt... grusomt. Men vi berget foten til en femmer, nulla på sitt under marsj - men da KREVDE jeg at han satt seg, pokker heller, snudde meg og sa sitt! og sitt! en gang til, for dette må han gjøre. Og da løsnet han jaggu, mer og mer etterhvert...!
Av de andre øvelsene nullet vi neseprøve (trenbart). Ellers tror jeg nesten vi fikk åtte på det meste! :) Så alt i alt tar jeg det som læring, og en påminnelse om å ta tak i det jeg har kjent på på de tre siste stevnene vi har gått - nå må noe med foten gjøres! :)
Såh! Over til de fantastisk gode nyhetene fra Moss; Merete og Noah fikk opprykket og ble nr. 3 i klasse 1 de! Poengsummen var hysteriske 190,5 av 200 mulige! Grattis!!!! Kim og Kiss debuterte i klasse 1, og ble nr 7, med poengsummen 173 p! Grattis til dere og! Jeanette gjorde unna debuten i klasse 2 med bravur, fellesdekken til Dennis virker ikke ennå, men ellers var resultatet strålende! Mangla vel 9 poeng på for å få opprykk! Grattis! Og grattis en gang til til dere alle - fine teamet!!!!
Sagt og gjort, i går var vi og trente med fine Team Kanalt! og da lekte vi stevne. Nurk får ikke gå løs og "ordne" på egenhånd, han skal ha fokus på mor, og han får ikke lov å melde seg ut overhodet på noen øvelse. Mohahahah! Det virket!
Så nå får vi jobbe videre på den måten, enhver trening er "stevne" og etthvert stevne er "trening". Videre fikk jeg igjen noen gode innspill på neseprøve av Hegeguru - og det har jeg trua på! :)
Neste start blir antageligvis 28.05. i Fredrikstad. :) (Og unnskyld for ingen bilder - legger nok ut en film av prøvelsen bare jeg får den). Till then - see ya! :)
Siste runden i cup'en gjorde vi en fot vi aldri har fått til i "stevnesetting" før - følelesen var helt ubeskrivelig! Vi fikk også 10!!! i helhet på denne runden! Resultatet av hele appelcup'en ble at vi vant! Jippi!!!!
Dette ga selvfølgelig mersmak, så nå tenkte man at fot, det går greit. I tillegg hadde man jo igjen fått god hjelp av Hegeguru på trening; gikk kort og godt ut på at Nurk ikke lenger får lov å velge om han vil være med, nå skal han være med. Vi trente også på å kreve (ekkelt ord for meg) at han skal ha fokus i utgangen av foten, altså ikke få lov til å "hekte" seg på etter to skritt....
Vel, vi kom oss til Moss, og håpet var lysegrønt. Det var egentlig magestemmningen og, jeg var kort og godt nervøs. I forkant av stevnet. Før vi reiste til Moss. I løpet av hele natten egentlig. Sukk. Som tidligere nevnt pleier dette å inntreffe i det vi krysser ringbåndet. Så ikke på søndag.
Men, vi kom oss vel fram, og alt forløp "som vanlig" - Nurk liker seg i Moss han. Varme, varme, og alt det der, neseprøve og avstand fungerte som bare den altså! Fine nurk!
Så var det felles sitt, og felles dekk, og poengsummene ble henholdsvis 10 og 8. (Satte seg opp på naboførers oppsittkommando.) Trenbart.
Etterhvert skulle man inn i ringen igjen da, og vi kastet oss over ringbåndet - jeg sier "Fot" til Nurk, og han er BORTE! Going totally autistisk mastiff! Dette stresser selvfølgelig meg noe så hemningsløst; dommeren sier "Ta det med ro nå...", siden han antageligvis ser hvor innmari gira jeg blir, og Nurk "går i seg selv" så til de grader. Vi trasket (jadda, sier og skriver) ut i fot - og det var forferdelig...er jo vant til at nurk gir meg energi og glede og "se så flinke vi er" følelse, dette var fullstendig dødt... grusomt. Men vi berget foten til en femmer, nulla på sitt under marsj - men da KREVDE jeg at han satt seg, pokker heller, snudde meg og sa sitt! og sitt! en gang til, for dette må han gjøre. Og da løsnet han jaggu, mer og mer etterhvert...!
Av de andre øvelsene nullet vi neseprøve (trenbart). Ellers tror jeg nesten vi fikk åtte på det meste! :) Så alt i alt tar jeg det som læring, og en påminnelse om å ta tak i det jeg har kjent på på de tre siste stevnene vi har gått - nå må noe med foten gjøres! :)
Såh! Over til de fantastisk gode nyhetene fra Moss; Merete og Noah fikk opprykket og ble nr. 3 i klasse 1 de! Poengsummen var hysteriske 190,5 av 200 mulige! Grattis!!!! Kim og Kiss debuterte i klasse 1, og ble nr 7, med poengsummen 173 p! Grattis til dere og! Jeanette gjorde unna debuten i klasse 2 med bravur, fellesdekken til Dennis virker ikke ennå, men ellers var resultatet strålende! Mangla vel 9 poeng på for å få opprykk! Grattis! Og grattis en gang til til dere alle - fine teamet!!!!
Sagt og gjort, i går var vi og trente med fine Team Kanalt! og da lekte vi stevne. Nurk får ikke gå løs og "ordne" på egenhånd, han skal ha fokus på mor, og han får ikke lov å melde seg ut overhodet på noen øvelse. Mohahahah! Det virket!
Så nå får vi jobbe videre på den måten, enhver trening er "stevne" og etthvert stevne er "trening". Videre fikk jeg igjen noen gode innspill på neseprøve av Hegeguru - og det har jeg trua på! :)
Neste start blir antageligvis 28.05. i Fredrikstad. :) (Og unnskyld for ingen bilder - legger nok ut en film av prøvelsen bare jeg får den). Till then - see ya! :)
mandag 21. mars 2011
Våren kommer snart
På torsdag gikk vi andre runde appelcup, og snille Kim filmet! Filmen ligger her. Denne gangen gikk det riktig så bra faktisk, 163 p av 200 mulige. Fine nurk!
Nå på lørdag var vi i Hemnes og trente med fiiiien Team Kanalt, og noen prospects :). Hegeguru kom også, og da fikk man jo litt hjelp igjen. ;) Alt i alt var lørdagen en fantastisk dag, med flotte hunder og mennesker, og et nydelig vertskap som serverte lunsj! Vi koste oss!
Sånn ser et lykkelig bippenurk ut! :)
*smilefjesmor*
Fine, fine gjengen!
Vakreste! :)
Viktig å lete godis altså!
Vel, i april skjer det ikke mye av stevner, vi skal starte igjen 1. mai i Moss, og så regner jeg med at det blir belgerstevnet i Oslo, 11. mai tror jeg det var. Men vi trener på! :) Og forresten, TUSEN takk for flotte bilder; fotografene er Merete Greaker og Carina Tollefsen. :)
Nå på lørdag var vi i Hemnes og trente med fiiiien Team Kanalt, og noen prospects :). Hegeguru kom også, og da fikk man jo litt hjelp igjen. ;) Alt i alt var lørdagen en fantastisk dag, med flotte hunder og mennesker, og et nydelig vertskap som serverte lunsj! Vi koste oss!
Sånn ser et lykkelig bippenurk ut! :)
*smilefjesmor*
Fine, fine gjengen!
Vakreste! :)
Viktig å lete godis altså!
Vel, i april skjer det ikke mye av stevner, vi skal starte igjen 1. mai i Moss, og så regner jeg med at det blir belgerstevnet i Oslo, 11. mai tror jeg det var. Men vi trener på! :) Og forresten, TUSEN takk for flotte bilder; fotografene er Merete Greaker og Carina Tollefsen. :)
tirsdag 8. mars 2011
Så gjorde vi Tønsberg
Sist lørdag var det norsk Howavart klubbs stevne i Tønsberg som ble gjenstand for vår neste start i LP3. Som kjent gikk vi glipp av stevnet i Skien pga. kennelhoste, og nå skulle vi ut og reise diverse kjerringer. Så mor kledde på i lag på lag, det er viktig når man tross alt skal sydover, og vekk fra de kalde stroka innafor. Tror jeg hadde på meg ikke mindre enn fem lag oventil jeg... Nurk fikk ettlagspåkleding, eller hva mor kaller kjøredress, dvs. Back On Track-dekken, modell heldekkende. Nurk synes det er greit - han liker å bli varm han, sørafrikaner'n.
Merkelig nok hadde jeg ro over meg da vi reiste avgårde denne gangen, kanskje ikke så rart, tatt i betraktning at man hadde ikke mindre enn to veibeskrivelser på papir, GPS og utskrift av fergetider, OG var på samme sted i fjor på disse tider. Videre stod sekken ferdig pakket fra kvelden før, så jeg trengte bare å preppe den sedvanlige literen med te, og meg selv. Sånn skal jeg gjøre hver gang jeg er på stevne heretter, forberede ALT jeg kan kvelden før *klapper seg selv på rygen*.
Som det sosiale vesen man er hadde man også avtalt å leke med Ann-Karin med Zara hele stevnedagen, så man ikke skulle bli ensom. I tillegg var tante Kine ansvarlig for kiosken under stevnet, så her var flere kjente! Er ikke bare bare å reise på stevne alene, når man er vant til å ha med fine, fine treningskompisen(e) bestandig... Ann-Karin viste seg jobben meget verdig - takk for en kjempefin dag!
Vel framme så var det å komme seg inn i hallen, og finne Ann-Karin, noe som også gikk relativt greit, her ble man hentet faktisk, fra midt i hallen, siden solbrillene fortsatt satt på så jeg ikke så mye....
Vi varmet som vanlig, og nurk var så absolutt på nett, og mor hadde nervene under kontroll!!!! Dærsken! Vanligvis pleier jeg ikke å få så veldig nerver før rett før jeg går i ringen, så jeg var ikke sikker på hvordan utslag de skulle gi denne gangen - det vet jeg først når jeg er midt oppe i det. Fikk kjørt noen neseprøver (takk for hjelpa Ann-Karin!) - og fikk korrigert "tull&tøys" - nurk synes neseprøver er alldeles fantastisk morsomt - og må få beskjed (meget pent og forsiktig selvfølgelig) om at han må skru på nesa ordentlig altså, selv om han synes det tar veeeeldig lang tid... :) Fine nurk!
Vi sjekket sitt under marsj - og jadda mamma, detta kan jeg! Fikk øvd på avstand og, og det er vaaaanskelig synes nurk. Her gjenstår jobb på motivasjonen hans for å UTFØRE bevegelsene, SAMTIDIG som han skal tenke rolig, og helst bakover, og ikke fram til mor... jaja... Her skal jeg bli fryktelig, grusom og nådeløs konsekvent på at ALL belønning skjer bak han, altså at han ALDRI vinner noe på å bevege seg fram. Mye er gjort, mye gjenstår. Vi tok en innkalling og, og det gikk fint, bortsett fra en sleivkommentar fra en annen som varmet da jeg varslet om innkalling: "Ja, skal du oppta hele plassen her så værsågod." Da blir jeg helt stum jeg altså, så utrolig uhøflige og "stygge" enkelte kan være - men, overhører dustemennesket, og varmer på. Og innkallingen gikk fiiiiint, ikke noe tegn til lav fart, og ikke tilbud på ligg uten kommando!
Så, var det etterhvert vår tur, sitt gikk fint, dekk gikk fint. Fot gikk ikke fullt så fint, han demper veeeeeldig ca. 30 meter ut i fot. Dette må jeg ta på egen kappe, og gjøre noe med. Akkurat hva jeg skal gjøre med det vet jeg ikke ennå ;) er veldig i tenkeboksen. Men vi skal løse det og! Sitt under marsj nulla vi - han la seg etter å ha sittet en laaaang stund... Innkalling gikk kjempefint, ruta gikk kjempefint, neseprøve gikk kjempefint, hopp over hinder gikk KJEMPEFINT (for FØRSTE gang i konkurranse hoppa han tilbake over hinderet med apporten!!!!) - trening betaler seg!!!! (Og da BLÅSER vi i at jeg måtte gi en dk for å få han til å hoppe ut etter apporten). Så, avstand - som også gikk kjempefiiiiint, han gjorde momentene! Etterhvert! Jeg aner ikke hvor mange dk det ble, men so what, vi er ett skritt videre!!!
Tante Kine var ringsekretær, og henne turte ikke mor å se på - for da hadde jeg begynt å tute ordentlig - så glad var jeg! Resultatet ble nr. fem av elleve - og det er vi superfornøyde med!
Ann-Karin ble nr. fire med Zara - gratulerer med kjempeflott resultat - og med en fot som virkelig har utviklet seg! :) Og Cathrine og Ice fikk opprykke til Elite - grattis! Vinner av klassen. og også med opprykk ble JRT'en Idéfix - grattis her og!
Vel, vi trener på, till' then - see ya' :).
Merkelig nok hadde jeg ro over meg da vi reiste avgårde denne gangen, kanskje ikke så rart, tatt i betraktning at man hadde ikke mindre enn to veibeskrivelser på papir, GPS og utskrift av fergetider, OG var på samme sted i fjor på disse tider. Videre stod sekken ferdig pakket fra kvelden før, så jeg trengte bare å preppe den sedvanlige literen med te, og meg selv. Sånn skal jeg gjøre hver gang jeg er på stevne heretter, forberede ALT jeg kan kvelden før *klapper seg selv på rygen*.
Som det sosiale vesen man er hadde man også avtalt å leke med Ann-Karin med Zara hele stevnedagen, så man ikke skulle bli ensom. I tillegg var tante Kine ansvarlig for kiosken under stevnet, så her var flere kjente! Er ikke bare bare å reise på stevne alene, når man er vant til å ha med fine, fine treningskompisen(e) bestandig... Ann-Karin viste seg jobben meget verdig - takk for en kjempefin dag!
Vel framme så var det å komme seg inn i hallen, og finne Ann-Karin, noe som også gikk relativt greit, her ble man hentet faktisk, fra midt i hallen, siden solbrillene fortsatt satt på så jeg ikke så mye....
Vi varmet som vanlig, og nurk var så absolutt på nett, og mor hadde nervene under kontroll!!!! Dærsken! Vanligvis pleier jeg ikke å få så veldig nerver før rett før jeg går i ringen, så jeg var ikke sikker på hvordan utslag de skulle gi denne gangen - det vet jeg først når jeg er midt oppe i det. Fikk kjørt noen neseprøver (takk for hjelpa Ann-Karin!) - og fikk korrigert "tull&tøys" - nurk synes neseprøver er alldeles fantastisk morsomt - og må få beskjed (meget pent og forsiktig selvfølgelig) om at han må skru på nesa ordentlig altså, selv om han synes det tar veeeeldig lang tid... :) Fine nurk!
Vi sjekket sitt under marsj - og jadda mamma, detta kan jeg! Fikk øvd på avstand og, og det er vaaaanskelig synes nurk. Her gjenstår jobb på motivasjonen hans for å UTFØRE bevegelsene, SAMTIDIG som han skal tenke rolig, og helst bakover, og ikke fram til mor... jaja... Her skal jeg bli fryktelig, grusom og nådeløs konsekvent på at ALL belønning skjer bak han, altså at han ALDRI vinner noe på å bevege seg fram. Mye er gjort, mye gjenstår. Vi tok en innkalling og, og det gikk fint, bortsett fra en sleivkommentar fra en annen som varmet da jeg varslet om innkalling: "Ja, skal du oppta hele plassen her så værsågod." Da blir jeg helt stum jeg altså, så utrolig uhøflige og "stygge" enkelte kan være - men, overhører dustemennesket, og varmer på. Og innkallingen gikk fiiiiint, ikke noe tegn til lav fart, og ikke tilbud på ligg uten kommando!
Så, var det etterhvert vår tur, sitt gikk fint, dekk gikk fint. Fot gikk ikke fullt så fint, han demper veeeeeldig ca. 30 meter ut i fot. Dette må jeg ta på egen kappe, og gjøre noe med. Akkurat hva jeg skal gjøre med det vet jeg ikke ennå ;) er veldig i tenkeboksen. Men vi skal løse det og! Sitt under marsj nulla vi - han la seg etter å ha sittet en laaaang stund... Innkalling gikk kjempefint, ruta gikk kjempefint, neseprøve gikk kjempefint, hopp over hinder gikk KJEMPEFINT (for FØRSTE gang i konkurranse hoppa han tilbake over hinderet med apporten!!!!) - trening betaler seg!!!! (Og da BLÅSER vi i at jeg måtte gi en dk for å få han til å hoppe ut etter apporten). Så, avstand - som også gikk kjempefiiiiint, han gjorde momentene! Etterhvert! Jeg aner ikke hvor mange dk det ble, men so what, vi er ett skritt videre!!!
Tante Kine var ringsekretær, og henne turte ikke mor å se på - for da hadde jeg begynt å tute ordentlig - så glad var jeg! Resultatet ble nr. fem av elleve - og det er vi superfornøyde med!
Ann-Karin ble nr. fire med Zara - gratulerer med kjempeflott resultat - og med en fot som virkelig har utviklet seg! :) Og Cathrine og Ice fikk opprykke til Elite - grattis! Vinner av klassen. og også med opprykk ble JRT'en Idéfix - grattis her og!
Vel, vi trener på, till' then - see ya' :).
Abonner på:
Innlegg (Atom)