Mor og nurk vant klasse 3 i appelcup'en i Indre Østfold hundeklubb gjorde de!
Siste runden i cup'en gjorde vi en fot vi aldri har fått til i "stevnesetting" før - følelesen var helt ubeskrivelig! Vi fikk også 10!!! i helhet på denne runden! Resultatet av hele appelcup'en ble at vi vant! Jippi!!!!
Dette ga selvfølgelig mersmak, så nå tenkte man at fot, det går greit. I tillegg hadde man jo igjen fått god hjelp av Hegeguru på trening; gikk kort og godt ut på at Nurk ikke lenger får lov å velge om han vil være med, nå skal han være med. Vi trente også på å kreve (ekkelt ord for meg) at han skal ha fokus i utgangen av foten, altså ikke få lov til å "hekte" seg på etter to skritt....
Vel, vi kom oss til Moss, og håpet var lysegrønt. Det var egentlig magestemmningen og, jeg var kort og godt nervøs. I forkant av stevnet. Før vi reiste til Moss. I løpet av hele natten egentlig. Sukk. Som tidligere nevnt pleier dette å inntreffe i det vi krysser ringbåndet. Så ikke på søndag.
Men, vi kom oss vel fram, og alt forløp "som vanlig" - Nurk liker seg i Moss han. Varme, varme, og alt det der, neseprøve og avstand fungerte som bare den altså! Fine nurk!
Så var det felles sitt, og felles dekk, og poengsummene ble henholdsvis 10 og 8. (Satte seg opp på naboførers oppsittkommando.) Trenbart.
Etterhvert skulle man inn i ringen igjen da, og vi kastet oss over ringbåndet - jeg sier "Fot" til Nurk, og han er BORTE! Going totally autistisk mastiff! Dette stresser selvfølgelig meg noe så hemningsløst; dommeren sier "Ta det med ro nå...", siden han antageligvis ser hvor innmari gira jeg blir, og Nurk "går i seg selv" så til de grader. Vi trasket (jadda, sier og skriver) ut i fot - og det var forferdelig...er jo vant til at nurk gir meg energi og glede og "se så flinke vi er" følelse, dette var fullstendig dødt... grusomt. Men vi berget foten til en femmer, nulla på sitt under marsj - men da KREVDE jeg at han satt seg, pokker heller, snudde meg og sa sitt! og sitt! en gang til, for dette må han gjøre. Og da løsnet han jaggu, mer og mer etterhvert...!
Av de andre øvelsene nullet vi neseprøve (trenbart). Ellers tror jeg nesten vi fikk åtte på det meste! :) Så alt i alt tar jeg det som læring, og en påminnelse om å ta tak i det jeg har kjent på på de tre siste stevnene vi har gått - nå må noe med foten gjøres! :)
Såh! Over til de fantastisk gode nyhetene fra Moss; Merete og Noah fikk opprykket og ble nr. 3 i klasse 1 de! Poengsummen var hysteriske 190,5 av 200 mulige! Grattis!!!! Kim og Kiss debuterte i klasse 1, og ble nr 7, med poengsummen 173 p! Grattis til dere og! Jeanette gjorde unna debuten i klasse 2 med bravur, fellesdekken til Dennis virker ikke ennå, men ellers var resultatet strålende! Mangla vel 9 poeng på for å få opprykk! Grattis! Og grattis en gang til til dere alle - fine teamet!!!!
Sagt og gjort, i går var vi og trente med fine Team Kanalt! og da lekte vi stevne. Nurk får ikke gå løs og "ordne" på egenhånd, han skal ha fokus på mor, og han får ikke lov å melde seg ut overhodet på noen øvelse. Mohahahah! Det virket!
Så nå får vi jobbe videre på den måten, enhver trening er "stevne" og etthvert stevne er "trening". Videre fikk jeg igjen noen gode innspill på neseprøve av Hegeguru - og det har jeg trua på! :)
Neste start blir antageligvis 28.05. i Fredrikstad. :) (Og unnskyld for ingen bilder - legger nok ut en film av prøvelsen bare jeg får den). Till then - see ya! :)
tirsdag 3. mai 2011
mandag 21. mars 2011
Våren kommer snart
På torsdag gikk vi andre runde appelcup, og snille Kim filmet! Filmen ligger her. Denne gangen gikk det riktig så bra faktisk, 163 p av 200 mulige. Fine nurk!
Nå på lørdag var vi i Hemnes og trente med fiiiien Team Kanalt, og noen prospects :). Hegeguru kom også, og da fikk man jo litt hjelp igjen. ;) Alt i alt var lørdagen en fantastisk dag, med flotte hunder og mennesker, og et nydelig vertskap som serverte lunsj! Vi koste oss!
Sånn ser et lykkelig bippenurk ut! :)
*smilefjesmor*
Fine, fine gjengen!
Vakreste! :)
Viktig å lete godis altså!
Vel, i april skjer det ikke mye av stevner, vi skal starte igjen 1. mai i Moss, og så regner jeg med at det blir belgerstevnet i Oslo, 11. mai tror jeg det var. Men vi trener på! :) Og forresten, TUSEN takk for flotte bilder; fotografene er Merete Greaker og Carina Tollefsen. :)
Nå på lørdag var vi i Hemnes og trente med fiiiien Team Kanalt, og noen prospects :). Hegeguru kom også, og da fikk man jo litt hjelp igjen. ;) Alt i alt var lørdagen en fantastisk dag, med flotte hunder og mennesker, og et nydelig vertskap som serverte lunsj! Vi koste oss!
Sånn ser et lykkelig bippenurk ut! :)
*smilefjesmor*
Fine, fine gjengen!
Vakreste! :)
Viktig å lete godis altså!
Vel, i april skjer det ikke mye av stevner, vi skal starte igjen 1. mai i Moss, og så regner jeg med at det blir belgerstevnet i Oslo, 11. mai tror jeg det var. Men vi trener på! :) Og forresten, TUSEN takk for flotte bilder; fotografene er Merete Greaker og Carina Tollefsen. :)
tirsdag 8. mars 2011
Så gjorde vi Tønsberg
Sist lørdag var det norsk Howavart klubbs stevne i Tønsberg som ble gjenstand for vår neste start i LP3. Som kjent gikk vi glipp av stevnet i Skien pga. kennelhoste, og nå skulle vi ut og reise diverse kjerringer. Så mor kledde på i lag på lag, det er viktig når man tross alt skal sydover, og vekk fra de kalde stroka innafor. Tror jeg hadde på meg ikke mindre enn fem lag oventil jeg... Nurk fikk ettlagspåkleding, eller hva mor kaller kjøredress, dvs. Back On Track-dekken, modell heldekkende. Nurk synes det er greit - han liker å bli varm han, sørafrikaner'n.
Merkelig nok hadde jeg ro over meg da vi reiste avgårde denne gangen, kanskje ikke så rart, tatt i betraktning at man hadde ikke mindre enn to veibeskrivelser på papir, GPS og utskrift av fergetider, OG var på samme sted i fjor på disse tider. Videre stod sekken ferdig pakket fra kvelden før, så jeg trengte bare å preppe den sedvanlige literen med te, og meg selv. Sånn skal jeg gjøre hver gang jeg er på stevne heretter, forberede ALT jeg kan kvelden før *klapper seg selv på rygen*.
Som det sosiale vesen man er hadde man også avtalt å leke med Ann-Karin med Zara hele stevnedagen, så man ikke skulle bli ensom. I tillegg var tante Kine ansvarlig for kiosken under stevnet, så her var flere kjente! Er ikke bare bare å reise på stevne alene, når man er vant til å ha med fine, fine treningskompisen(e) bestandig... Ann-Karin viste seg jobben meget verdig - takk for en kjempefin dag!
Vel framme så var det å komme seg inn i hallen, og finne Ann-Karin, noe som også gikk relativt greit, her ble man hentet faktisk, fra midt i hallen, siden solbrillene fortsatt satt på så jeg ikke så mye....
Vi varmet som vanlig, og nurk var så absolutt på nett, og mor hadde nervene under kontroll!!!! Dærsken! Vanligvis pleier jeg ikke å få så veldig nerver før rett før jeg går i ringen, så jeg var ikke sikker på hvordan utslag de skulle gi denne gangen - det vet jeg først når jeg er midt oppe i det. Fikk kjørt noen neseprøver (takk for hjelpa Ann-Karin!) - og fikk korrigert "tull&tøys" - nurk synes neseprøver er alldeles fantastisk morsomt - og må få beskjed (meget pent og forsiktig selvfølgelig) om at han må skru på nesa ordentlig altså, selv om han synes det tar veeeeldig lang tid... :) Fine nurk!
Vi sjekket sitt under marsj - og jadda mamma, detta kan jeg! Fikk øvd på avstand og, og det er vaaaanskelig synes nurk. Her gjenstår jobb på motivasjonen hans for å UTFØRE bevegelsene, SAMTIDIG som han skal tenke rolig, og helst bakover, og ikke fram til mor... jaja... Her skal jeg bli fryktelig, grusom og nådeløs konsekvent på at ALL belønning skjer bak han, altså at han ALDRI vinner noe på å bevege seg fram. Mye er gjort, mye gjenstår. Vi tok en innkalling og, og det gikk fint, bortsett fra en sleivkommentar fra en annen som varmet da jeg varslet om innkalling: "Ja, skal du oppta hele plassen her så værsågod." Da blir jeg helt stum jeg altså, så utrolig uhøflige og "stygge" enkelte kan være - men, overhører dustemennesket, og varmer på. Og innkallingen gikk fiiiiint, ikke noe tegn til lav fart, og ikke tilbud på ligg uten kommando!
Så, var det etterhvert vår tur, sitt gikk fint, dekk gikk fint. Fot gikk ikke fullt så fint, han demper veeeeeldig ca. 30 meter ut i fot. Dette må jeg ta på egen kappe, og gjøre noe med. Akkurat hva jeg skal gjøre med det vet jeg ikke ennå ;) er veldig i tenkeboksen. Men vi skal løse det og! Sitt under marsj nulla vi - han la seg etter å ha sittet en laaaang stund... Innkalling gikk kjempefint, ruta gikk kjempefint, neseprøve gikk kjempefint, hopp over hinder gikk KJEMPEFINT (for FØRSTE gang i konkurranse hoppa han tilbake over hinderet med apporten!!!!) - trening betaler seg!!!! (Og da BLÅSER vi i at jeg måtte gi en dk for å få han til å hoppe ut etter apporten). Så, avstand - som også gikk kjempefiiiiint, han gjorde momentene! Etterhvert! Jeg aner ikke hvor mange dk det ble, men so what, vi er ett skritt videre!!!
Tante Kine var ringsekretær, og henne turte ikke mor å se på - for da hadde jeg begynt å tute ordentlig - så glad var jeg! Resultatet ble nr. fem av elleve - og det er vi superfornøyde med!
Ann-Karin ble nr. fire med Zara - gratulerer med kjempeflott resultat - og med en fot som virkelig har utviklet seg! :) Og Cathrine og Ice fikk opprykke til Elite - grattis! Vinner av klassen. og også med opprykk ble JRT'en Idéfix - grattis her og!
Vel, vi trener på, till' then - see ya' :).
Merkelig nok hadde jeg ro over meg da vi reiste avgårde denne gangen, kanskje ikke så rart, tatt i betraktning at man hadde ikke mindre enn to veibeskrivelser på papir, GPS og utskrift av fergetider, OG var på samme sted i fjor på disse tider. Videre stod sekken ferdig pakket fra kvelden før, så jeg trengte bare å preppe den sedvanlige literen med te, og meg selv. Sånn skal jeg gjøre hver gang jeg er på stevne heretter, forberede ALT jeg kan kvelden før *klapper seg selv på rygen*.
Som det sosiale vesen man er hadde man også avtalt å leke med Ann-Karin med Zara hele stevnedagen, så man ikke skulle bli ensom. I tillegg var tante Kine ansvarlig for kiosken under stevnet, så her var flere kjente! Er ikke bare bare å reise på stevne alene, når man er vant til å ha med fine, fine treningskompisen(e) bestandig... Ann-Karin viste seg jobben meget verdig - takk for en kjempefin dag!
Vel framme så var det å komme seg inn i hallen, og finne Ann-Karin, noe som også gikk relativt greit, her ble man hentet faktisk, fra midt i hallen, siden solbrillene fortsatt satt på så jeg ikke så mye....
Vi varmet som vanlig, og nurk var så absolutt på nett, og mor hadde nervene under kontroll!!!! Dærsken! Vanligvis pleier jeg ikke å få så veldig nerver før rett før jeg går i ringen, så jeg var ikke sikker på hvordan utslag de skulle gi denne gangen - det vet jeg først når jeg er midt oppe i det. Fikk kjørt noen neseprøver (takk for hjelpa Ann-Karin!) - og fikk korrigert "tull&tøys" - nurk synes neseprøver er alldeles fantastisk morsomt - og må få beskjed (meget pent og forsiktig selvfølgelig) om at han må skru på nesa ordentlig altså, selv om han synes det tar veeeeldig lang tid... :) Fine nurk!
Vi sjekket sitt under marsj - og jadda mamma, detta kan jeg! Fikk øvd på avstand og, og det er vaaaanskelig synes nurk. Her gjenstår jobb på motivasjonen hans for å UTFØRE bevegelsene, SAMTIDIG som han skal tenke rolig, og helst bakover, og ikke fram til mor... jaja... Her skal jeg bli fryktelig, grusom og nådeløs konsekvent på at ALL belønning skjer bak han, altså at han ALDRI vinner noe på å bevege seg fram. Mye er gjort, mye gjenstår. Vi tok en innkalling og, og det gikk fint, bortsett fra en sleivkommentar fra en annen som varmet da jeg varslet om innkalling: "Ja, skal du oppta hele plassen her så værsågod." Da blir jeg helt stum jeg altså, så utrolig uhøflige og "stygge" enkelte kan være - men, overhører dustemennesket, og varmer på. Og innkallingen gikk fiiiiint, ikke noe tegn til lav fart, og ikke tilbud på ligg uten kommando!
Så, var det etterhvert vår tur, sitt gikk fint, dekk gikk fint. Fot gikk ikke fullt så fint, han demper veeeeeldig ca. 30 meter ut i fot. Dette må jeg ta på egen kappe, og gjøre noe med. Akkurat hva jeg skal gjøre med det vet jeg ikke ennå ;) er veldig i tenkeboksen. Men vi skal løse det og! Sitt under marsj nulla vi - han la seg etter å ha sittet en laaaang stund... Innkalling gikk kjempefint, ruta gikk kjempefint, neseprøve gikk kjempefint, hopp over hinder gikk KJEMPEFINT (for FØRSTE gang i konkurranse hoppa han tilbake over hinderet med apporten!!!!) - trening betaler seg!!!! (Og da BLÅSER vi i at jeg måtte gi en dk for å få han til å hoppe ut etter apporten). Så, avstand - som også gikk kjempefiiiiint, han gjorde momentene! Etterhvert! Jeg aner ikke hvor mange dk det ble, men so what, vi er ett skritt videre!!!
Tante Kine var ringsekretær, og henne turte ikke mor å se på - for da hadde jeg begynt å tute ordentlig - så glad var jeg! Resultatet ble nr. fem av elleve - og det er vi superfornøyde med!
Ann-Karin ble nr. fire med Zara - gratulerer med kjempeflott resultat - og med en fot som virkelig har utviklet seg! :) Og Cathrine og Ice fikk opprykke til Elite - grattis! Vinner av klassen. og også med opprykk ble JRT'en Idéfix - grattis her og!
Vel, vi trener på, till' then - see ya' :).
torsdag 3. februar 2011
...kennelhoste...
Vel, så blidde det altså sånn da, at nurk begynte å hoste på tirsdag, hostet seg videre gjennom onsdag, nå også med diverse brekninger osv, og opprettholder hosten i dag, som er torsdag.
Vi meldte oss av stevnet i Skien i går, og satser på at han er klar igjen om en måned, til Norsk Howavartklubbs stevne i Tønsberg. Ilunga hilser med sløve øyne fra under pleddet, og mor skal på apoteket og kjøpe Bisolvon slimløsende tabletter...
Vi meldte oss av stevnet i Skien i går, og satser på at han er klar igjen om en måned, til Norsk Howavartklubbs stevne i Tønsberg. Ilunga hilser med sløve øyne fra under pleddet, og mor skal på apoteket og kjøpe Bisolvon slimløsende tabletter...
søndag 30. januar 2011
Flateby 2011, LP3
Da er stevnesesongen 2011 igang igjen. Denne gangen skulle vi til pers i Flateby, i regi av Follo Brukshundklubb. Mor hadde lagt noen tidsmessige planer, og når vi kjørte ut av gården så var disse planene egentlig helt opprettholdt, og livet så forholdsvis greit ut. Så traff man FØRET! Speilholke var det, og noen salting var det ikke spor av. Da var det bare å liste seg ekstremt forsiktig av gårde, og ta det meget pent. Ved avkjøringen fra E18 og inn på riksveien mot Flateby var det nesten så vi seilte rundt i veibanen, og her var det snakk om å ta avkjøringen i maks 10 km i timen. Og på riksveien var det selvfølgelig enda verre, det rett og slett glitret i veibanen. Da kjente mor at hodepinen kom snikende pga. en ikke akkurat avslappet kjørestil. Vi tutlet avgårde og etter ca 2 mil var veien endelig saltet!!! Snakk om å puste lettet ut!
Vi nådde fram til Flatebyhallen i god tid, og så var det å bære alt, holde nurk under kontroll; "lukte mamma, lukte på alt, mamma vent litt!" Så var det å hilse på treningskompiser og andre kjente; Trine og Kim var støttekontakter fra teamet, mens Hege (også fra teamet) var bistående trener per telefon - takk! Takket være Karina, og Jappen - ikke minst! er det bilder i denne bloggen - takk igjen!
Mange andre kjente traff vi og - og det er SÅ hyggelig med så mange blide tilbakemeldinger - koselig å dra på stevne når det er sånn.
Vel, denne gangen var vi liksom litt "on top of it" følte jeg, Ilunga viste tydelig at han likte seg i Flateby - det ser jeg liksom på hele hunden, at han koooser seg. Han var så absolutt jobbklar, og vi trente/varmet litt før start, bl.a. med et par neseprøver som gikk så det suste - fine hunden!!!
Så skulle vi inn i ringen da, og da måtte vi gå forbi publikum, tett på, og der stod det jo HUNDEBUR! Og nurket VET jo, at sånne hundebur, de lager skumle "nå-kommer-jeg-og-tar-deg - lyder" mens de hopper bortover etter nurk.... sukk.... Da var det å gå forbi der noen ganger da, for å gjøre han trygg på det, men da var mor allerede blitt pittelitt nervøs kan du si....
Fri ved fot, gikk sånn tåelig, men jeg følte at han var "trykket" og ikke den vanlige lykkelige i denne øvelsen. Må rose meg selv litt for at jeg faktisk klarte å huske å smiiiiiiile under øvelsen, nurk ser det han, og det gjør han tryggere.
Innkalling med dekk dro vi sånn tåelig i land, men dekken er treg. Trene mer! :)
Sitt under marsj ble faktisk sånn:
og det skal den jo ikke være? Jeg mener, det der er jo stå under marsj det! Stooor smultring på den altså.
Ruta derimot, det er han god på (riktignok er dekken treg her og, men han vet stort sett hvor ruta er, og hvor han skal være i ruta ikke minst - gode nurket!)
...og mor smiler og smiler !
Vi tutlet nå videre, metallapport er greit, bortsett fra at nå klarte han vel å miste den på vei inn??... hmmmm... husker ikke jeg...
Over til øvelsen jeg nå trodde kanskje muligens at vi kunne, apportering over hinder liksom. For nå hadde vi jo trent hopp fra alle mulige vinkler, kanter og med diverse variasjoner. Og nurk løper ut, hopper over hinderet, henter apporten, løper tilbake mot hinderet, og hopper til side i siste sekund - samtidig med at jeg kommandere hopp.... *gremmes*. Uansett er det bare å smile seg videre!
Neseprøve - og bank - bank - bank, det er noe nurket viser at han kan, i konkurranser hittil i hvertfall (sa jeg bank osv?)
Neste,avstandskommandering! Her skal jeg stå fem meter unna, og så skal nurk stå, sitte og ligge etter min kommando, med et visst tempo, liksom. Foreløpig er vi veldig, veldig gode på ligg, de andre øvelsene - vel... Nå fikk vi en sitt opp, en stå og en ligg igjen denne gangen, så en kan vel kanskje si vi er halveis? Trene mer!
Vel, vi er like blide! Neste gang er i Skien, 5. februar, i regi av Norsk Spanielklub - og vi gleder oss!
Vi nådde fram til Flatebyhallen i god tid, og så var det å bære alt, holde nurk under kontroll; "lukte mamma, lukte på alt, mamma vent litt!" Så var det å hilse på treningskompiser og andre kjente; Trine og Kim var støttekontakter fra teamet, mens Hege (også fra teamet) var bistående trener per telefon - takk! Takket være Karina, og Jappen - ikke minst! er det bilder i denne bloggen - takk igjen!
Mange andre kjente traff vi og - og det er SÅ hyggelig med så mange blide tilbakemeldinger - koselig å dra på stevne når det er sånn.
Vel, denne gangen var vi liksom litt "on top of it" følte jeg, Ilunga viste tydelig at han likte seg i Flateby - det ser jeg liksom på hele hunden, at han koooser seg. Han var så absolutt jobbklar, og vi trente/varmet litt før start, bl.a. med et par neseprøver som gikk så det suste - fine hunden!!!
Så skulle vi inn i ringen da, og da måtte vi gå forbi publikum, tett på, og der stod det jo HUNDEBUR! Og nurket VET jo, at sånne hundebur, de lager skumle "nå-kommer-jeg-og-tar-deg - lyder" mens de hopper bortover etter nurk.... sukk.... Da var det å gå forbi der noen ganger da, for å gjøre han trygg på det, men da var mor allerede blitt pittelitt nervøs kan du si....
Fri ved fot, gikk sånn tåelig, men jeg følte at han var "trykket" og ikke den vanlige lykkelige i denne øvelsen. Må rose meg selv litt for at jeg faktisk klarte å huske å smiiiiiiile under øvelsen, nurk ser det han, og det gjør han tryggere.
Innkalling med dekk dro vi sånn tåelig i land, men dekken er treg. Trene mer! :)
Sitt under marsj ble faktisk sånn:
og det skal den jo ikke være? Jeg mener, det der er jo stå under marsj det! Stooor smultring på den altså.Ruta derimot, det er han god på (riktignok er dekken treg her og, men han vet stort sett hvor ruta er, og hvor han skal være i ruta ikke minst - gode nurket!)
...og mor smiler og smiler !
Vi tutlet nå videre, metallapport er greit, bortsett fra at nå klarte han vel å miste den på vei inn??... hmmmm... husker ikke jeg...
Over til øvelsen jeg nå trodde kanskje muligens at vi kunne, apportering over hinder liksom. For nå hadde vi jo trent hopp fra alle mulige vinkler, kanter og med diverse variasjoner. Og nurk løper ut, hopper over hinderet, henter apporten, løper tilbake mot hinderet, og hopper til side i siste sekund - samtidig med at jeg kommandere hopp.... *gremmes*. Uansett er det bare å smile seg videre!
Neseprøve - og bank - bank - bank, det er noe nurket viser at han kan, i konkurranser hittil i hvertfall (sa jeg bank osv?)
Neste,avstandskommandering! Her skal jeg stå fem meter unna, og så skal nurk stå, sitte og ligge etter min kommando, med et visst tempo, liksom. Foreløpig er vi veldig, veldig gode på ligg, de andre øvelsene - vel... Nå fikk vi en sitt opp, en stå og en ligg igjen denne gangen, så en kan vel kanskje si vi er halveis? Trene mer!
Vel, vi er like blide! Neste gang er i Skien, 5. februar, i regi av Norsk Spanielklub - og vi gleder oss!
søndag 16. januar 2011
Starten på et nytt år
Vel, da var 2010 over og vi sier og skriver 2011 (selv om jeg ofte fortsatt skriver 2010 når jeg skriver datoer - sånn er det alltid ved overgangen til et nytt år sant?)
For å ta en kort oppsummering av 2010, så har nurk og jeg gjort mye for å videreutvikle oss, og vi har klart det og!
Vi startet med kurs for Kristin Natås Hauger en helg i januar 2010, temperaturen lå på rundt 30 minusgrader. Kurset ble holdt i et ridehus, og nurk deltok med friskt mot, dekken og potesokker. Kristin ga oss masse bra tips, bl.a. hadde hun flere forslag til å få bedre opptak av apport, dvs. forsøke å forhindr nurk fra å lage sirkus hver gang tre-/metallsaken skal hentes... det trener vi fortsatt på.
Vi startet også i LP 2 for første gang i Flatebyhallen, men her gikk vi på en smell på stå under marsj, fordi mor bare måtte! (argh!) slenge på en dobbeltkommando. Men vi fikk utrolig mye positiv oppmerksomhet ringside altså - takk!
Neste kurs var i mars, for Heidi Billkvam, på stadion i Spydeberg. Heidi har oppnådd det som er mulig innen lydighet, med bearded collie dere! og har mange nyttige innfallsvinkler og tips til trening. Hun uttalte følgende om nurk, etter å ha sett han i ca en time i aksjon: "Han har en själ av guld den där". Og mor fikk beskjed (igjen ja!) om å skjerpe seg og IKKE rose før øvelsen var utført, dvs. nurk skal HELT NED i f.eks. sitt før han får ros. (Note to self - han KAN den øvelsen altså.)
I april og mai var det innspurt i forkant av mors eksamen, og i mai var det stevne igjen, 1. mai i Moss, og 10. (?) mai på Ekeberg. Og nå klarte vi det! 01.05.10 fikk vi opprykk med null på dekk under marsj - og mor måtte selvfølgelig gråte en tåre eller to av glede! På Ekeberg klarte vi å gjennomføre uten null, fikk gullmerket, og ble nummer fire av seksten påmeldte! (Se over vedr. en tåre eller to. :)
I slutten av mai besto mor eksamen! Og mors belønning ble en ukes dere! en hel ukes! kurs for Hegeguru hjemme på gården hos Heidi Billkvam i Sverige - koste seg! Og lærte masse. I juni startet jeg som instruktør i Hund i Sentrum - og det var skikkelig morro!
Etter sommeren har vi klart å få med oss kurs for Hegeguru, Jannicke Bjørnebakken og Monica Wickstrøm. Flotte instruktører som gir nye innspill!
Vi har startet i LP3 også - med dårlig, og så bedre resultat, totalt har vi deltatt i tre konkurranser. I løpet av høsten/vinteren klarte vi også å lære nurk neseprøve (bank - bank - bank) selv om det var et langt lerret å bleke! Siste start på Alna i november ga oss 6. plass i LP3.
2010 var (ser jeg godt nå) et veldig givende år for denne ekvipasjen :) Vi klarte å karre oss opp i LP3 (skam! skam! skam! :) til alle dere som sa jeg ikke skulle ha for store mål med den rasen jeg har), mor besto eksamen - og vi har lært masse!
Målet vårt for 2011 er elite LP.
Siden jeg har en fantastisk forståelsesfull familie, en meget dyktig, flink og humoristisk kompis som alltid hjelper meg og stiller opp; Kim Pedersen, og er medlem av verdens flotteste team; Team Kanalt - så får vi det nok tel! Det hjelper mye å ha verdens fiiiiiineste boerboel også! :)
For å ta en kort oppsummering av 2010, så har nurk og jeg gjort mye for å videreutvikle oss, og vi har klart det og!
Vi startet med kurs for Kristin Natås Hauger en helg i januar 2010, temperaturen lå på rundt 30 minusgrader. Kurset ble holdt i et ridehus, og nurk deltok med friskt mot, dekken og potesokker. Kristin ga oss masse bra tips, bl.a. hadde hun flere forslag til å få bedre opptak av apport, dvs. forsøke å forhindr nurk fra å lage sirkus hver gang tre-/metallsaken skal hentes... det trener vi fortsatt på.
Vi startet også i LP 2 for første gang i Flatebyhallen, men her gikk vi på en smell på stå under marsj, fordi mor bare måtte! (argh!) slenge på en dobbeltkommando. Men vi fikk utrolig mye positiv oppmerksomhet ringside altså - takk!
Neste kurs var i mars, for Heidi Billkvam, på stadion i Spydeberg. Heidi har oppnådd det som er mulig innen lydighet, med bearded collie dere! og har mange nyttige innfallsvinkler og tips til trening. Hun uttalte følgende om nurk, etter å ha sett han i ca en time i aksjon: "Han har en själ av guld den där". Og mor fikk beskjed (igjen ja!) om å skjerpe seg og IKKE rose før øvelsen var utført, dvs. nurk skal HELT NED i f.eks. sitt før han får ros. (Note to self - han KAN den øvelsen altså.)
I april og mai var det innspurt i forkant av mors eksamen, og i mai var det stevne igjen, 1. mai i Moss, og 10. (?) mai på Ekeberg. Og nå klarte vi det! 01.05.10 fikk vi opprykk med null på dekk under marsj - og mor måtte selvfølgelig gråte en tåre eller to av glede! På Ekeberg klarte vi å gjennomføre uten null, fikk gullmerket, og ble nummer fire av seksten påmeldte! (Se over vedr. en tåre eller to. :)
I slutten av mai besto mor eksamen! Og mors belønning ble en ukes dere! en hel ukes! kurs for Hegeguru hjemme på gården hos Heidi Billkvam i Sverige - koste seg! Og lærte masse. I juni startet jeg som instruktør i Hund i Sentrum - og det var skikkelig morro!
Etter sommeren har vi klart å få med oss kurs for Hegeguru, Jannicke Bjørnebakken og Monica Wickstrøm. Flotte instruktører som gir nye innspill!
Vi har startet i LP3 også - med dårlig, og så bedre resultat, totalt har vi deltatt i tre konkurranser. I løpet av høsten/vinteren klarte vi også å lære nurk neseprøve (bank - bank - bank) selv om det var et langt lerret å bleke! Siste start på Alna i november ga oss 6. plass i LP3.
2010 var (ser jeg godt nå) et veldig givende år for denne ekvipasjen :) Vi klarte å karre oss opp i LP3 (skam! skam! skam! :) til alle dere som sa jeg ikke skulle ha for store mål med den rasen jeg har), mor besto eksamen - og vi har lært masse!
Målet vårt for 2011 er elite LP.
Siden jeg har en fantastisk forståelsesfull familie, en meget dyktig, flink og humoristisk kompis som alltid hjelper meg og stiller opp; Kim Pedersen, og er medlem av verdens flotteste team; Team Kanalt - så får vi det nok tel! Det hjelper mye å ha verdens fiiiiiineste boerboel også! :)
lørdag 27. november 2010
LP3 på Alna
Vi hadde virkelig TRENT på neseprøve over lengre tid nå, og nå var det på tide å se om det hadde virket. Konkurransesetting ER annerledes en treningssetting - og nurk er ikke stabil i øvelsen, så langt derifra. I "evalueringsperioden" - "hvorfor virker det ikke, hva pokker skal jeg gjøre, jeg kommer aldri til å få det til"-perioden kan man vel også kalle det, har vi prøvd alt. Belønne med skål, uten skål, for opptak av pinne, for inkomst med riktig pinne, mange pinner, to pinner, gjemme pinner, synlige pinner osv. Finnes det noen flere varianter på den der så har vi prøvd den.
Anyway, her om dagen, på klubben (hvorfor hørte jeg plutselig "this one time, on bandcamp" inni hodet mitt nå?) så sto jeg og snakket med to av gutta, dvs. Ove og Per Olav, og plutselig så fikk disse to meg til å innse at jeg belønner nurk BÅDE for pinneplukking og riktig resultat - samtidig *gremmes* og da skjønner jo ikke nurk at det er feil! (Noen ganger forventes det litt mye av disse våre små altså!) Etter denne pep-talken, som forøvrig mange hadde forsøkt å fortelle meg tidligere, bl.a. både Line og Kim, så skjønte mor det OGSÅ endelig, og da fikk vi plutselig progresjon på neseprøve vi. Ilunga fikk ikke lenger belønning for å hoppe ut i haugen, smake på alle pinnene, og så komme inn med den rette. Når han nå begynte å prøvesmake gikk mor ut og hentet han faktisk, og (jeg må innrømme at dette gjør litt vondt) og fortalte han at det er feil det der. Da mener jeg ikke at jeg brøler NEI og forteller han at han ikke kan, for det gjør man ikke med nurk, mer litt sånn forsiktig hvisking av at "det er feil lille venn" noe som er tilstrekkelig for informere han at han ikke gjør ting riktig. Så ble det å trene slik da, fram til stevnet.
Det var trevli' på Alna, masse kjentfolk, og mye fint å se på i ringene. Artig det, at det ikke bare er border collie oppover i klassene lenger, i klasse tre var det en fellesdekk med bare en border collie, som forøvrig vant klassen - grattis Marte og Perla!
Nurket var på jobb, og Kim hjalp meg å kjøre gjennom diverse neseprøver før vi gikk i ringen, men jeg var ikke overbevist om jeg skulle gjøre det, eller bare hoppe over øvelsen.
Anyway, fri ved foten gikk sånn halveis - min skyld, som ikke hadde varmet nok skjønte jeg i ettertid. Altså, note to self IGJEN på den!
Sitt under mars - han satt seg! Det har han aldri gjort før i konkurransesetting, så når snille, trevlige dommer G. Rønning sa den var treig så lo jeg - inni ringen dere (bye, bye nerver!)
Innkallingen var så som så - stå?? jeg?? nå??? - men vi kom oss i mål uten null her og! Jippi!
Ruta - fant han til slutt, men dekke??? Jeg?? Her???(tusle mot mamma'n sin). Her skulle jeg selvfølgelig safet med en dekk til - men vanligvis legger han seg jo alltid, selv om det går saaaaakte... jaja... Ikke null på den heller gitt!
Metallapport går greit vettu - henter jeg mamma :)
Apport over hinder, jada, jadda, men hoppe tilbake??? Nope, selv om jeg var flink denne gangen og sa hopp da han skulle tilbake!
Og så dere - tam tam tam - neseprøve! På dette tidspunktet var jeg så blåst i hjernen at jeg omtrent prøvde å gi fra meg neseprøven før øvelsen startet *rødme*. Så det å si at jeg ikke skulle ta denne øvelsen var ikke i mine tanker. På riktig kommande (fra dommeren altså) sender jeg ut nurk, og han begynner å snuse på pinnene.
Riktig så intensivt snuser han over alle, før han snuser seg tilbake til en, gledesstrålende plukker den opp og stormer tilbake til mor, og inn i fot med et lykkelig glis. Og så var det jaggu riktig pinne dere! 9/ni fikk vi på den dere! Supernurk!
Avstand - eneste øvelsen han kunne var ligg, jaja! Her må intensiteten/forventningen økes I RINGEN, mens vi må trene rolig UTENFOR ringen... (hører deg Hegeguru, hører deg;)
Da var vi ferdige, jeg får ikke med meg en eneste karakter i ringen, jeg hører ikke tilrop eller klapping, eller for den saks skyld, latter utenfor ringen. Ingenting hører jeg. Så noe av treninga har tydeligvis virket! :) Neste start er Flateby i januar, med nye øvelser pga. endringer i programmet. Så det blir jaggu mer trening gitt ;) Till then, see ya!
(Takk til snille Jappen for flotte bilder av prøvelsen! :))
Anyway, her om dagen, på klubben (hvorfor hørte jeg plutselig "this one time, on bandcamp" inni hodet mitt nå?) så sto jeg og snakket med to av gutta, dvs. Ove og Per Olav, og plutselig så fikk disse to meg til å innse at jeg belønner nurk BÅDE for pinneplukking og riktig resultat - samtidig *gremmes* og da skjønner jo ikke nurk at det er feil! (Noen ganger forventes det litt mye av disse våre små altså!) Etter denne pep-talken, som forøvrig mange hadde forsøkt å fortelle meg tidligere, bl.a. både Line og Kim, så skjønte mor det OGSÅ endelig, og da fikk vi plutselig progresjon på neseprøve vi. Ilunga fikk ikke lenger belønning for å hoppe ut i haugen, smake på alle pinnene, og så komme inn med den rette. Når han nå begynte å prøvesmake gikk mor ut og hentet han faktisk, og (jeg må innrømme at dette gjør litt vondt) og fortalte han at det er feil det der. Da mener jeg ikke at jeg brøler NEI og forteller han at han ikke kan, for det gjør man ikke med nurk, mer litt sånn forsiktig hvisking av at "det er feil lille venn" noe som er tilstrekkelig for informere han at han ikke gjør ting riktig. Så ble det å trene slik da, fram til stevnet.
Det var trevli' på Alna, masse kjentfolk, og mye fint å se på i ringene. Artig det, at det ikke bare er border collie oppover i klassene lenger, i klasse tre var det en fellesdekk med bare en border collie, som forøvrig vant klassen - grattis Marte og Perla!
Nurket var på jobb, og Kim hjalp meg å kjøre gjennom diverse neseprøver før vi gikk i ringen, men jeg var ikke overbevist om jeg skulle gjøre det, eller bare hoppe over øvelsen.
Anyway, fri ved foten gikk sånn halveis - min skyld, som ikke hadde varmet nok skjønte jeg i ettertid. Altså, note to self IGJEN på den!
Sitt under mars - han satt seg! Det har han aldri gjort før i konkurransesetting, så når snille, trevlige dommer G. Rønning sa den var treig så lo jeg - inni ringen dere (bye, bye nerver!)
Innkallingen var så som så - stå?? jeg?? nå??? - men vi kom oss i mål uten null her og! Jippi!
Ruta - fant han til slutt, men dekke??? Jeg?? Her???(tusle mot mamma'n sin). Her skulle jeg selvfølgelig safet med en dekk til - men vanligvis legger han seg jo alltid, selv om det går saaaaakte... jaja... Ikke null på den heller gitt!
Metallapport går greit vettu - henter jeg mamma :)
Apport over hinder, jada, jadda, men hoppe tilbake??? Nope, selv om jeg var flink denne gangen og sa hopp da han skulle tilbake!
Og så dere - tam tam tam - neseprøve! På dette tidspunktet var jeg så blåst i hjernen at jeg omtrent prøvde å gi fra meg neseprøven før øvelsen startet *rødme*. Så det å si at jeg ikke skulle ta denne øvelsen var ikke i mine tanker. På riktig kommande (fra dommeren altså) sender jeg ut nurk, og han begynner å snuse på pinnene.
Riktig så intensivt snuser han over alle, før han snuser seg tilbake til en, gledesstrålende plukker den opp og stormer tilbake til mor, og inn i fot med et lykkelig glis. Og så var det jaggu riktig pinne dere! 9/ni fikk vi på den dere! Supernurk!
Avstand - eneste øvelsen han kunne var ligg, jaja! Her må intensiteten/forventningen økes I RINGEN, mens vi må trene rolig UTENFOR ringen... (hører deg Hegeguru, hører deg;)
Da var vi ferdige, jeg får ikke med meg en eneste karakter i ringen, jeg hører ikke tilrop eller klapping, eller for den saks skyld, latter utenfor ringen. Ingenting hører jeg. Så noe av treninga har tydeligvis virket! :) Neste start er Flateby i januar, med nye øvelser pga. endringer i programmet. Så det blir jaggu mer trening gitt ;) Till then, see ya!
(Takk til snille Jappen for flotte bilder av prøvelsen! :))
Abonner på:
Innlegg (Atom)