Våren kommer snart

På torsdag gikk vi andre runde appelcup, og snille Kim filmet! Filmen ligger her. Denne gangen gikk det riktig så bra faktisk, 163 p av 200 mulige. Fine nurk!

Nå på lørdag var vi i Hemnes og trente med fiiiien Team Kanalt, og noen prospects :). Hegeguru kom også, og da fikk man jo litt hjelp igjen. ;) Alt i alt var lørdagen en fantastisk dag, med flotte hunder og mennesker, og et nydelig vertskap som serverte lunsj! Vi koste oss!


Sånn ser et lykkelig bippenurk ut! :)


*smilefjesmor*













Fine, fine gjengen!









Vakreste! :)









Viktig å lete godis altså!



Vel, i april skjer det ikke mye av stevner, vi skal starte igjen 1. mai i Moss, og så regner jeg med at det blir belgerstevnet i Oslo, 11. mai tror jeg det var. Men vi trener på! :) Og forresten, TUSEN takk for flotte bilder; fotografene er Merete Greaker og Carina Tollefsen. :)

Så gjorde vi Tønsberg

Sist lørdag var det norsk Howavart klubbs stevne i Tønsberg som ble gjenstand for vår neste start i LP3. Som kjent gikk vi glipp av stevnet i Skien pga. kennelhoste, og nå skulle vi ut og reise diverse kjerringer. Så mor kledde på i lag på lag, det er viktig når man tross alt skal sydover, og vekk fra de kalde stroka innafor. Tror jeg hadde på meg ikke mindre enn fem lag oventil jeg... Nurk fikk ettlagspåkleding, eller hva mor kaller kjøredress, dvs. Back On Track-dekken, modell heldekkende. Nurk synes det er greit - han liker å bli varm han, sørafrikaner'n.

Merkelig nok hadde jeg ro over meg da vi reiste avgårde denne gangen, kanskje ikke så rart, tatt i betraktning at man hadde ikke mindre enn to veibeskrivelser på papir, GPS og utskrift av fergetider, OG var på samme sted i fjor på disse tider. Videre stod sekken ferdig pakket fra kvelden før, så jeg trengte bare å preppe den sedvanlige literen med te, og meg selv. Sånn skal jeg gjøre hver gang jeg er på stevne heretter, forberede ALT jeg kan kvelden før *klapper seg selv på rygen*.

Som det sosiale vesen man er hadde man også avtalt å leke med Ann-Karin med Zara hele stevnedagen, så man ikke skulle bli ensom. I tillegg var tante Kine ansvarlig for kiosken under stevnet, så her var flere kjente! Er ikke bare bare å reise på stevne alene, når man er vant til å ha med fine, fine treningskompisen(e) bestandig... Ann-Karin viste seg jobben meget verdig - takk for en kjempefin dag!

Vel framme så var det å komme seg inn i hallen, og finne Ann-Karin, noe som også gikk relativt greit, her ble man hentet faktisk, fra midt i hallen, siden solbrillene fortsatt satt på så jeg ikke så mye....

Vi varmet som vanlig, og nurk var så absolutt på nett, og mor hadde nervene under kontroll!!!! Dærsken! Vanligvis pleier jeg ikke å få så veldig nerver før rett før jeg går i ringen, så jeg var ikke sikker på hvordan utslag de skulle gi denne gangen - det vet jeg først når jeg er midt oppe i det. Fikk kjørt noen neseprøver (takk for hjelpa Ann-Karin!) - og fikk korrigert "tull&tøys" - nurk synes neseprøver er alldeles fantastisk morsomt - og må få beskjed (meget pent og forsiktig selvfølgelig) om at han må skru på nesa ordentlig altså, selv om han synes det tar veeeeldig lang tid... :) Fine nurk!

Vi sjekket sitt under marsj - og jadda mamma, detta kan jeg! Fikk øvd på avstand og, og det er vaaaanskelig synes nurk. Her gjenstår jobb på motivasjonen hans for å UTFØRE bevegelsene, SAMTIDIG som han skal tenke rolig, og helst bakover, og ikke fram til mor... jaja... Her skal jeg bli fryktelig, grusom og nådeløs konsekvent på at ALL belønning skjer bak han, altså at han ALDRI vinner noe på å bevege seg fram. Mye er gjort, mye gjenstår. Vi tok en innkalling og, og det gikk fint, bortsett fra en sleivkommentar fra en annen som varmet da jeg varslet om innkalling: "Ja, skal du oppta hele plassen her så værsågod." Da blir jeg helt stum jeg altså, så utrolig uhøflige og "stygge" enkelte kan være - men, overhører dustemennesket, og varmer på. Og innkallingen gikk fiiiiint, ikke noe tegn til lav fart, og ikke tilbud på ligg uten kommando!

Så, var det etterhvert vår tur, sitt gikk fint, dekk gikk fint. Fot gikk ikke fullt så fint, han demper veeeeeldig ca. 30 meter ut i fot. Dette må jeg ta på egen kappe, og gjøre noe med. Akkurat hva jeg skal gjøre med det vet jeg ikke ennå ;) er veldig i tenkeboksen. Men vi skal løse det og! Sitt under marsj nulla vi - han la seg etter å ha sittet en laaaang stund... Innkalling gikk kjempefint, ruta gikk kjempefint, neseprøve gikk kjempefint, hopp over hinder gikk KJEMPEFINT (for FØRSTE gang i konkurranse hoppa han tilbake over hinderet med apporten!!!!) - trening betaler seg!!!! (Og da BLÅSER vi i at jeg måtte gi en dk for å få han til å hoppe ut etter apporten). Så, avstand - som også gikk kjempefiiiiint, han gjorde momentene! Etterhvert! Jeg aner ikke hvor mange dk det ble, men so what, vi er ett skritt videre!!!

Tante Kine var ringsekretær, og henne turte ikke mor å se på - for da hadde jeg begynt å tute ordentlig - så glad var jeg! Resultatet ble nr. fem av elleve - og det er vi superfornøyde med!

Ann-Karin ble nr. fire med Zara - gratulerer med kjempeflott resultat - og med en fot som virkelig har utviklet seg! :) Og Cathrine og Ice fikk opprykke til Elite - grattis! Vinner av klassen. og også med opprykk ble JRT'en Idéfix - grattis her og!
Vel, vi trener på, till' then - see ya' :).

Starten på et nytt år

Vel, da var 2010 over og vi sier og skriver 2011 (selv om jeg ofte fortsatt skriver 2010 når jeg skriver datoer - sånn er det alltid ved overgangen til et nytt år sant?)

For å ta en kort oppsummering av 2010, så har nurk og jeg gjort mye for å videreutvikle oss, og vi har klart det og!

Vi startet med kurs for Kristin Natås Hauger en helg i januar 2010, temperaturen lå på rundt 30 minusgrader. Kurset ble holdt i et ridehus, og nurk deltok med friskt mot, dekken og potesokker. Kristin ga oss masse bra tips, bl.a. hadde hun flere forslag til å få bedre opptak av apport, dvs. forsøke å forhindr nurk fra å lage sirkus hver gang tre-/metallsaken skal hentes... det trener vi fortsatt på.

Vi startet også i LP 2 for første gang i Flatebyhallen, men her gikk vi på en smell på stå under marsj, fordi mor bare måtte! (argh!) slenge på en dobbeltkommando. Men vi fikk utrolig mye positiv oppmerksomhet ringside altså - takk!

Neste kurs var i mars, for Heidi Billkvam, på stadion i Spydeberg. Heidi har oppnådd det som er mulig innen lydighet, med bearded collie dere! og har mange nyttige innfallsvinkler og tips til trening. Hun uttalte følgende om nurk, etter å ha sett han i ca en time i aksjon: "Han har en själ av guld den där". Og mor fikk beskjed (igjen ja!) om å skjerpe seg og IKKE rose før øvelsen var utført, dvs. nurk skal HELT NED i f.eks. sitt før han får ros. (Note to self - han KAN den øvelsen altså.)

I april og mai var det innspurt i forkant av mors eksamen, og i mai var det stevne igjen, 1. mai i Moss, og 10. (?) mai på Ekeberg. Og nå klarte vi det! 01.05.10 fikk vi opprykk med null på dekk under marsj - og mor måtte selvfølgelig gråte en tåre eller to av glede! På Ekeberg klarte vi å gjennomføre uten null, fikk gullmerket, og ble nummer fire av seksten påmeldte! (Se over vedr. en tåre eller to. :)

I slutten av mai besto mor eksamen! Og mors belønning ble en ukes dere! en hel ukes! kurs for Hegeguru hjemme på gården hos Heidi Billkvam i Sverige - koste seg! Og lærte masse. I juni startet jeg som instruktør i Hund i Sentrum - og det var skikkelig morro!

Etter sommeren har vi klart å få med oss kurs for Hegeguru, Jannicke Bjørnebakken og Monica Wickstrøm. Flotte instruktører som gir nye innspill!

Vi har startet i LP3 også - med dårlig, og så bedre resultat, totalt har vi deltatt i tre konkurranser. I løpet av høsten/vinteren klarte vi også å lære nurk neseprøve (bank - bank - bank) selv om det var et langt lerret å bleke! Siste start på Alna i november ga oss 6. plass i LP3.

2010 var (ser jeg godt nå) et veldig givende år for denne ekvipasjen :) Vi klarte å karre oss opp i LP3 (skam! skam! skam! :) til alle dere som sa jeg ikke skulle ha for store mål med den rasen jeg har), mor besto eksamen - og vi har lært masse!

Målet vårt for 2011 er elite LP.
Siden jeg har en fantastisk forståelsesfull familie, en meget dyktig, flink og humoristisk kompis som alltid hjelper meg og stiller opp; Kim Pedersen, og er medlem av verdens flotteste team; Team Kanalt - så får vi det nok tel! Det hjelper mye å ha verdens fiiiiiineste boerboel også! :)

LP3 på Alna

Vi hadde virkelig TRENT på neseprøve over lengre tid nå, og nå var det på tide å se om det hadde virket. Konkurransesetting ER annerledes en treningssetting - og nurk er ikke stabil i øvelsen, så langt derifra. I "evalueringsperioden" - "hvorfor virker det ikke, hva pokker skal jeg gjøre, jeg kommer aldri til å få det til"-perioden kan man vel også kalle det, har vi prøvd alt. Belønne med skål, uten skål, for opptak av pinne, for inkomst med riktig pinne, mange pinner, to pinner, gjemme pinner, synlige pinner osv. Finnes det noen flere varianter på den der så har vi prøvd den.

Anyway, her om dagen, på klubben (hvorfor hørte jeg plutselig "this one time, on bandcamp" inni hodet mitt nå?) så sto jeg og snakket med to av gutta, dvs. Ove og Per Olav, og plutselig så fikk disse to meg til å innse at jeg belønner nurk BÅDE for pinneplukking og riktig resultat - samtidig *gremmes* og da skjønner jo ikke nurk at det er feil! (Noen ganger forventes det litt mye av disse våre små altså!) Etter denne pep-talken, som forøvrig mange hadde forsøkt å fortelle meg tidligere, bl.a. både Line og Kim, så skjønte mor det OGSÅ endelig, og da fikk vi plutselig progresjon på neseprøve vi. Ilunga fikk ikke lenger belønning for å hoppe ut i haugen, smake på alle pinnene, og så komme inn med den rette. Når han nå begynte å prøvesmake gikk mor ut og hentet han faktisk, og (jeg må innrømme at dette gjør litt vondt) og fortalte han at det er feil det der. Da mener jeg ikke at jeg brøler NEI og forteller han at han ikke kan, for det gjør man ikke med nurk, mer litt sånn forsiktig hvisking av at "det er feil lille venn" noe som er tilstrekkelig for informere han at han ikke gjør ting riktig. Så ble det å trene slik da, fram til stevnet.

Det var trevli' på Alna, masse kjentfolk, og mye fint å se på i ringene. Artig det, at det ikke bare er border collie oppover i klassene lenger, i klasse tre var det en fellesdekk med bare en border collie, som forøvrig vant klassen - grattis Marte og Perla!

Nurket var på jobb, og Kim hjalp meg å kjøre gjennom diverse neseprøver før vi gikk i ringen, men jeg var ikke overbevist om jeg skulle gjøre det, eller bare hoppe over øvelsen.



Anyway, fri ved foten gikk sånn halveis - min skyld, som ikke hadde varmet nok skjønte jeg i ettertid. Altså, note to self IGJEN på den!

Sitt under mars - han satt seg! Det har han aldri gjort før i konkurransesetting, så når snille, trevlige dommer G. Rønning sa den var treig så lo jeg - inni ringen dere (bye, bye nerver!)
Innkallingen var så som så - stå?? jeg?? nå??? - men vi kom oss i mål uten null her og! Jippi!

Ruta - fant han til slutt, men dekke??? Jeg?? Her???(tusle mot mamma'n sin). Her skulle jeg selvfølgelig safet med en dekk til - men vanligvis legger han seg jo alltid, selv om det går saaaaakte... jaja... Ikke null på den heller gitt!

Metallapport går greit vettu - henter jeg mamma :)



Apport over hinder, jada, jadda, men hoppe tilbake??? Nope, selv om jeg var flink denne gangen og sa hopp da han skulle tilbake!



Og så dere - tam tam tam - neseprøve! På dette tidspunktet var jeg så blåst i hjernen at jeg omtrent prøvde å gi fra meg neseprøven før øvelsen startet *rødme*. Så det å si at jeg ikke skulle ta denne øvelsen var ikke i mine tanker. På riktig kommande (fra dommeren altså) sender jeg ut nurk, og han begynner å snuse på pinnene.



Riktig så intensivt snuser han over alle, før han snuser seg tilbake til en, gledesstrålende plukker den opp og stormer tilbake til mor, og inn i fot med et lykkelig glis. Og så var det jaggu riktig pinne dere! 9/ni fikk vi på den dere! Supernurk!

Avstand - eneste øvelsen han kunne var ligg, jaja! Her må intensiteten/forventningen økes I RINGEN, mens vi må trene rolig UTENFOR ringen... (hører deg Hegeguru, hører deg;)

Da var vi ferdige, jeg får ikke med meg en eneste karakter i ringen, jeg hører ikke tilrop eller klapping, eller for den saks skyld, latter utenfor ringen. Ingenting hører jeg. Så noe av treninga har tydeligvis virket! :) Neste start er Flateby i januar, med nye øvelser pga. endringer i programmet. Så det blir jaggu mer trening gitt ;) Till then, see ya!
(Takk til snille Jappen for flotte bilder av prøvelsen! :))

...om nesepinner, en betraktning... kanskje...

...det lukter faktisk mamma siiiiin av pinnen, men nurk synes det er mye kulere med ren pinnelukt, uten mammalukt, så han plukker alle pinner det IKKE lukter mamma av før mammaluktpinnen....

...fordi han engang syntes at pinner bare var no'herk, så fikk han masse belønning bare for å hente ting av tre til mamma....så nå plukker jeg ALT av tre (fotballmål??? - var det feil????)

... og mamma sine TING (med mammalukt) - selv om det er TREpinner (med mammalukt), tar man jo IKKE vett'u - det er jo IKKE lov....*sukk*

Fint hvis du skjønner det - jeg er ikke helt sikker på at jeg skjønner det altså...). Men, det ordner seg nok! :)

Film fra Ekeberg, LP2, NBFK, 13.05.2010

...gå på Youtube og søk på Bente og Ilunga, eventuelt kan du slenge på Ekeberg...

Trykk her for en av filmene
Her kom vi på 4. plass av 16 påmeldte, og gullmerket i lydighet fikk vi og! Takk til Merete for filming (og for gode kommentarer og engasjement underveis :).

Da var ferien over....

...for denne gang og vi er i gang med både jobb og trening igjen. Den første ferieuken min brukte jeg på å være på lydighetsleir på Kronbacken i Kil, for Hegeguru. Igjen, jeg fikk ekstremt mye gode tips og fin uttelling for en fantastisk uke, med en fantastisk instruktør i et fantastisk miljø med gode "medelever" og fine samboere; Kine&Chrizz.
Nå skal det jobbes med ro (surprise!), og litt mer vekt på detaljer, så som f.eks. vendinger med holdt, hopp over hinder skal trenes sånn at nurk må ta i når han skal hoppe over (ja, han subber hinderet noen ganger) treapport skal ikke kunne apporteres med beina, jeg skal passe på å bruke energi når jeg går, selv om jeg ikke skal gå så mye fortere, og det skal være nøye med å roses når ting har skjedd etter kommando, ikke når de er i ferd med å skje! Og vi roser/belønner ikke f.eks. oppsitt på fjerde kommando... *gremmes*... nuvel... Det var noe av det.

Dessuten må vi jobbe mye med neseprøve, her er det bare å "börja om från början" - jaja.

Fredagen vi var ferdige med lydighetskurset ble nurk stappet i bilen og kjørt til tante Tori på Ringnes hundepensjonat, for i løpet av natt til lørdag skulle ferielandslaget 2010 edition på fjorten dagers ferie til Dubrovnik, Kroatia. Hvor vi koooooste oss til de grader - er så glad for at barna fortsatt vil være med - fiiine barna!
Vel, etter fjorten dager i tilnærmet paradis:
(eneste som manglet i dette paradiset var nurk) var det tilbake til strieskjorte og havrelefse, eller kanskje bare en veldig lang tur hjem. Vi forlot leiligheten i Dubrovnik kl åtte lørdag morgen, og var hjemme i Askim søndag kl 09 30. Vi satt nemlig og ventet på at flyet vi skulle hjem med skulle være i teknisk stand til å ta oss hjem, da lynet hadde slått ned i det på vei fra Norge til Dubrovnik. Hadde jeg sittet i flyet da det skjedde hadde jeg nok aldri flydd mer....

Endelig hjemme har jo Kim fått valp; lille Kiss border collie. Og da må man jo ta bilder:
Fantastisk flott valp som det skal bli spennende å følge famover.


Vel, det var det for denne gang - see you!