Jaha, dagene bare går og går som vanlig. Nå har jeg avsluttet kursrundene for våren 2013, så nye kurs blir det først fra høsten av igjen. Den lille røde er FunksjonsAnalysert, og vi har evaluert treningsmetoden med nestenikkenoebelønning for Nurk. Mye som har skjedd siden sist mao.
Terkel, eller Akersborg Born in Drammen gikk funksjonsanlyse i mai, og den besto han ikke. Han er en megafegis den lille røde. Godt at han bor hos meg da, så jeg og Nurk kan passe på han. For det har vi nok gjort til nå, og da har Terkel ikke trengt å utvikle motet sitt han. Mamma eller brutter'n passer på uansett de. ;) Så, det var en vekker, og nyttig for mor å vite om. Utvikling av mot er en ting vi må sette på dagsorden. En par ting som skal tas med i betraktning, Terkel er veldig ung, og han er en bordercollie. De skal ikke være så ekstremt modige egentlig... Men han var skuddfast da, så lenge mor ga blanke i å treffe han i ansiktet med tauknuten. jaja..
Videre har han opprykk til klasse to i LP nå, det fikk han på maistevnet i Moss, og det har jeg vel kanskje nevnt før. En god nyhet osv! Og viktig å huske på, for på stevnet i går gjorde han det igjen! altså ga blanke i mor og fellesdekk og bestemte seg for å prøve å sjekke fine damer i stedet. Og da ble mor rosenrasende! Og da fikk vi bra poeng i programmet etterpå da. Her skal det tas seg sammen og trene stevnesetting!!!!!
Nurk var en smule mer tilstedeværende og innsatsvillig, så vi fortsetter belønningsmetoden som vi har introdusert. Nurk synes ikke vi skal det egentlig, men mor bestemmer, så da....For å komme videre er det viktig å trene på ting vi ikke kan, og det vi ikke kan er å gå et helt program uten belønnning. Så! Vi går videre på lydighetsveien, og så skal det gjetes litt innimellom og. :)
mandag 10. juni 2013
mandag 27. mai 2013
Begge gutta er påmeldt Norsk Schäferhundklubb avd. Indre Østfold sitt stevne 09.06.13. Det skal bli spennende nå, å se om det nye belønningssystemet har medført noen endring på Nurk når vi kommer i ringen. Han virker mer stabil i forhold til avstand nå, han gjør det og "fryser" ikke på trening, men nå har vi konsekvent avsluttet hele treninga og megabelønnet den øvelsen da. Bortsett fra sist vi trente, dvs. i går, for da var det 25 varmegrader, og vi falt tilbake til gamle belønningssynder, og belønnet mye og ofte. Han jobba jo som en helt i varmen, mastiffen! Så, det ble en kort god økt, med mye belønning igjen. Ikke så i kveld, er planen, da blir det full fres og "plaging" gjennom store deler av programmet til treer'n! Slemme mamma sin!
Hva gjelder småttis så jobber vi videre med motivasjon på foten, rask neddekk, stå og avstand med låste frambein. Jeg TROR han kan mekanikken i nedekken med låste frambein nå, skal begynne å teste med litt kommandering på den. Helt annen kommando på sitt og dekk i avstand enn jeg har til vanlig, nettopp fordi bevegelsene er så annerledes.
Forøvrig så løper tiden som vanlig fra meg, trening i kveld, forberedelser til bryllup i morgen, trening onsdag kveld, bronsemerkeprøve torsdag kveld, forberedelser til bryllup fredag, SELVE bryllupet lørdag.... osv. osv. Jeg går glipp av NKK Drammen. Men, satser på resultatservice! :)
Hva gjelder småttis så jobber vi videre med motivasjon på foten, rask neddekk, stå og avstand med låste frambein. Jeg TROR han kan mekanikken i nedekken med låste frambein nå, skal begynne å teste med litt kommandering på den. Helt annen kommando på sitt og dekk i avstand enn jeg har til vanlig, nettopp fordi bevegelsene er så annerledes.
Forøvrig så løper tiden som vanlig fra meg, trening i kveld, forberedelser til bryllup i morgen, trening onsdag kveld, bronsemerkeprøve torsdag kveld, forberedelser til bryllup fredag, SELVE bryllupet lørdag.... osv. osv. Jeg går glipp av NKK Drammen. Men, satser på resultatservice! :)
onsdag 8. mai 2013
Da har vi trent et par dager med det nye belønningssystemet. Dvs. det ikke-eksisterende belønningssystemet, hilsen Nurk. For hva har SKJEDD med godbitene liksom? Og når ble alle de fine tantene så påholdne??? Men, det skal sies at det er ingen nedgang i kvalitet på øvelsene, han er like høyt oppe i utførelsen som han vanligvis er på trening. Mor må bare huske på at dette KAN han, han er ikke ukjent og nyinnlært den unge mannen. Han tåler pittelitt krav, f.eks. så veit han at fot betyr at han skal lette på rumpa og løpe til mamma. Så.
Jeg har foreløpig ikke kjørt hele programmet i klasse tre på trening. Jeg har bare kjørt litt mer enn en øvelse før jeg har belønnet med godbit. Jeg har ikke belønnet med godbit under øvelsen heller. Sukk. Uvant dette. Men han får kjempemye godis når vi sier at treningen er ferdig for dagen. Nurk liker det. :).
Når det kommer til den røde fare så jobbes det videre med flat fellesdekk. Han er blitt flink til fellesdekk nå. Vi har jobbet med stå, dvs. jeg rygger, sier stå uten å stoppe (vanskelig!), og kastet godbit. Jeg jobber videre med Kenth Svartbergs' råd her, jobb med at ordet stå skal forstås, og bety bråstopp!!!!
Vi har også tatt opp igjen å jobbe med mekanikken i ligg og sitt med låste forbein, tror kommandoen her blir ned og opp i stedet for sitt og ligg. Terkel har begynt å "hoppe" rumpa bakover, det liker jeg.
Målet for nå er å jobbe videre med det nye systemet på Nurk, samt flatdekk og avstand med Terkel. Terkel må også bli hurtigere i neddekken, det jobbet vi med i går. Terkel fikk forsterkning på hurtig nedekk, og så fikk han en liten ojojojoj når han ikke la seg raskt nok, + at jeg gikk noen skritt for ¨"løse". Vi jobbær videre! :)
Jeg har foreløpig ikke kjørt hele programmet i klasse tre på trening. Jeg har bare kjørt litt mer enn en øvelse før jeg har belønnet med godbit. Jeg har ikke belønnet med godbit under øvelsen heller. Sukk. Uvant dette. Men han får kjempemye godis når vi sier at treningen er ferdig for dagen. Nurk liker det. :).
Når det kommer til den røde fare så jobbes det videre med flat fellesdekk. Han er blitt flink til fellesdekk nå. Vi har jobbet med stå, dvs. jeg rygger, sier stå uten å stoppe (vanskelig!), og kastet godbit. Jeg jobber videre med Kenth Svartbergs' råd her, jobb med at ordet stå skal forstås, og bety bråstopp!!!!
Vi har også tatt opp igjen å jobbe med mekanikken i ligg og sitt med låste forbein, tror kommandoen her blir ned og opp i stedet for sitt og ligg. Terkel har begynt å "hoppe" rumpa bakover, det liker jeg.
Målet for nå er å jobbe videre med det nye systemet på Nurk, samt flatdekk og avstand med Terkel. Terkel må også bli hurtigere i neddekken, det jobbet vi med i går. Terkel fikk forsterkning på hurtig nedekk, og så fikk han en liten ojojojoj når han ikke la seg raskt nok, + at jeg gikk noen skritt for ¨"løse". Vi jobbær videre! :)
søndag 5. mai 2013
I gang igjen
Har tatt seg selv i nakken, sparket seg selv (!) så smått der bak og bestemt seg for å blogge. Bloggen er nødvendig for å komme videre i treninga, og få bedre resultater.
Begge gutta har nå vært ute på stevne i år, Ilunga hadde første stevne 1. mai i Moss. Han gjentar suksessen fra slutten på fjoråret, og "går mastiff" når vi kommer inn i ringen. Hva skal vi gjøre med det da? Jo, nå SKAL vi ha stevnetrening, vi SKAL endre belønningssystemet (over til viktigere/mer SOSIAL belønning, og ikke MATbelønning). Vi skal heretter belønne med mat når vi avlslutter treninga, og tantene får HELLER IKKE lov å belønne. Detta blir regime.
I utgangspunktet hadde vil planer om å starte kun på tre stevner i år, og den planen opprettholdes. Erfaringen fra å starte begge på samme stevne er til nå at det skal ikke gjøres for ofte. Vi har stevnestopp for mai, her skal det legges inn trening. Hva gjelder Terkel så er det flatdekk for stabilitet i fellesdekk, samt høyere motivasjon i fot som er de første målene. Så tar vi det derfra. :)
Begge gutta har nå vært ute på stevne i år, Ilunga hadde første stevne 1. mai i Moss. Han gjentar suksessen fra slutten på fjoråret, og "går mastiff" når vi kommer inn i ringen. Hva skal vi gjøre med det da? Jo, nå SKAL vi ha stevnetrening, vi SKAL endre belønningssystemet (over til viktigere/mer SOSIAL belønning, og ikke MATbelønning). Vi skal heretter belønne med mat når vi avlslutter treninga, og tantene får HELLER IKKE lov å belønne. Detta blir regime.
I utgangspunktet hadde vil planer om å starte kun på tre stevner i år, og den planen opprettholdes. Erfaringen fra å starte begge på samme stevne er til nå at det skal ikke gjøres for ofte. Vi har stevnestopp for mai, her skal det legges inn trening. Hva gjelder Terkel så er det flatdekk for stabilitet i fellesdekk, samt høyere motivasjon i fot som er de første målene. Så tar vi det derfra. :)
lørdag 23. juni 2012
Tutler videre
Jepp. Jeg tilstår. Her har det ikke skjedd så mye på en stund. I bloggen altså. Til gjengjeld har det skjedd mye utenfor bloggen. Det absolutt viktigste er jo at mor er på beina igjen! Dvs. gående på egne bein over relativt greie avstanderr.
Vi årsdebuterte i LP i Moss i år, på 1. mai-stevnet. Her gikk det relativt bra, men vi måtte jo ikke sitte på sitt under marsj, måtte vi vel? hmmmm... Det ble allikevel sjetteplass, og Team Kanalt tok faktisk lagseieren i lydighet!!!
Neste start var relativt nylig, på Slitu 16. juni. Og her var vi tilbake til gamle synder, og ekle tilstander, Nurk var fullstendig utmeldt, og went totally mastiff... Oppkjøringa i forkant av siste stevne har vært for dårlig - det MÅ trenes mer. Og det er vi i gang med nå! Neste start er på Vålerbanen, 14. juli tror jeg det var... :)
Terkel går det bedre og bedre med, vi går nå på gjeterkurs to ganger per uke, og det er morro det, både for mor og fjortisen. Betinger jo selvfølgelig at man tar med Nurk og Terkel ut på noe før mor drar avgårde med Terkel på gjeting... det var det med litt snau tid, sant?
Mor har gått i sommerferie fra instruktørjobben også, planlagt oppstart er mot slutten av august igjen.
Norsk Boerboelklubb har og avholdt 10-årsjubileum, samt Eruopean Boerboelshow 2012, noe som ble en sukess så vidt vi kan skjønne. :) Fantastisk morsomt å se så mange flotte hunder!
Vel - korte bloggen, men en rask oppdatering da.. Bilder og annet stasj får komme etterhvert igjen... :)
lørdag 21. januar 2012
...ja, og sånn går nu dagan...
Dommen fra ortopeden i Fredrikstad var fire uker til på krykker/i rullestol. Det var om mandagen. Så nå er det snart bare tre uker igjen! Fram til da tror jeg det blir å plage en fysioterapeut jevnlig, sånn at jeg faktisk klarer å humpe rundt på krykker innimellom. Ble knekt opp på fredag, så får vi se om det holder, de siste dagene har jeg ikke klart å humpe rundt mye... Men, jeg har jo den blå fare, og Pels Angels er stadig på tur.
Til guttas store glede får de nå også løpe løse igjen, Terkel rev opp en klo for ca. fjorten dager siden, og da var det tur til dyrlege, bandasje, krage (yak! hilsen Ilunga), innesokker og utesokker, vasking og smøring. Kloen har lukket seg igjen nå, og vi klarte det uten noen infeksjoner! :)
Og livet altså, det er løpe løse og luuuuukte på alt det gode rundt oss. Terkel skal erte Ilunga til å løpe fort fort fort etter seg, før han innhentes og behørig beknøvles. De bytter på de små, inne er det Terkel som skal knøvle Ilunga. Demokrati. Begge gutta går i sele på tur nå, og det er særdeles viktig at Ilunga får av denne før lek skal skje, med sele på leker ikke den lille. Terkel derimot gir f i det, så her kan selen sitte på. Himmel.
Gutta er himmelvidt forskjellige, Terkel er miljøsterk som bare den så vidt jeg kan se, uvøren med kroppen, og kaster seg ut i hva det nå måtte være. Ilunga er stikk i mot som kjent, bekymrer seg for om han nå skulle ripe opp en klo, om det båndet er under magen min!, om det er farlig med den høye lyden?, og hva om vi ikke rekker middagen da mamma?
Jeg er sjeleglad for at jeg tross alt kommer meg ut med gutta om dagen, og at jeg kan le og smile med de der de løper rundt og bare elsker livet. Det gir energi å se to hunder som bare kooooser seg altså.
Jeg savner å trene hund. Jeg savner meningsutvekslinger, humor, drittslenging med positivt fortegn, og læring jeg får i Team Kanalt. Jeg savner å kunne gå. Nå er det tre uker igjen - så kommer det seg. :)
Til guttas store glede får de nå også løpe løse igjen, Terkel rev opp en klo for ca. fjorten dager siden, og da var det tur til dyrlege, bandasje, krage (yak! hilsen Ilunga), innesokker og utesokker, vasking og smøring. Kloen har lukket seg igjen nå, og vi klarte det uten noen infeksjoner! :)
Og livet altså, det er løpe løse og luuuuukte på alt det gode rundt oss. Terkel skal erte Ilunga til å løpe fort fort fort etter seg, før han innhentes og behørig beknøvles. De bytter på de små, inne er det Terkel som skal knøvle Ilunga. Demokrati. Begge gutta går i sele på tur nå, og det er særdeles viktig at Ilunga får av denne før lek skal skje, med sele på leker ikke den lille. Terkel derimot gir f i det, så her kan selen sitte på. Himmel.
Gutta er himmelvidt forskjellige, Terkel er miljøsterk som bare den så vidt jeg kan se, uvøren med kroppen, og kaster seg ut i hva det nå måtte være. Ilunga er stikk i mot som kjent, bekymrer seg for om han nå skulle ripe opp en klo, om det båndet er under magen min!, om det er farlig med den høye lyden?, og hva om vi ikke rekker middagen da mamma?
Jeg er sjeleglad for at jeg tross alt kommer meg ut med gutta om dagen, og at jeg kan le og smile med de der de løper rundt og bare elsker livet. Det gir energi å se to hunder som bare kooooser seg altså.
Jeg savner å trene hund. Jeg savner meningsutvekslinger, humor, drittslenging med positivt fortegn, og læring jeg får i Team Kanalt. Jeg savner å kunne gå. Nå er det tre uker igjen - så kommer det seg. :)
lørdag 7. januar 2012
"Hva skal du med en sånn hund"?
Jeg har en boerboel, endog en brindle boerboel, som av mange oppfattes som en "kamphund", rett og slett basert på hvordan han ser ut.
Jeg tør kalle meg en erfaren hundeeier, jeg har gått trinn I i regi av NKK, har drevet med bruks, lydighet, agility, og lært litt om freestyle. Jeg har hatt egen hund siden jeg var 15 år, og det er lenge siden jeg var 15.
Før jeg kjøpte Ilunga hadde jeg undersøkt rundt rasen i rundt to år. Jeg kontaktet hundemiljøet jeg dengang var på vei tilbake til, jeg surfet internett rundt for å finne informasjon, jeg ringte oppdretter, og jeg snakket med en veterinær om rasen. Og det jeg satt igjen med var stort sett negative tilbakemeldinger. Mine spørsmål ble som regel besvart med "hva i all verden skal du med en "sånn hund"?
Jeg hadde jeg klare mål for anskaffelse av min neste hund. Den skulle være stor og korthåret, en familiehund som også skulle bli min turkamerat. Og hunden skulle ikke kreve to timer med tur og tre timer med trening hver dag for å være rolig. Men det holdt liksom ikke det jeg svarte, ønsket jeg hund av "sånn" type, så hadde jeg tydeligvis rett og slett mindreverdighetskomplekser jeg.
Så, skal du skaffe deg en hund som ikke er en av de "vanlige" rasene - baser deg på hva du ser i rasen, hva du skal bruke den til, og at alle forutsetninger legges til rette slik at den blir sunn og frisk, både mentalt og fysisk.
Og vær forberedt på at du vil møte personer med en viss type holdninger til ditt rasevalg.
Ilunga og jeg konkurrerer i dag i klasse III i lydighet, selv om lydighet ikke var mitt opprinnelige mål for anskaffelse av boerboel. Han varsler dersom det kommer noen hjem til oss. Han er til dags dato den mest førermyke hunden jeg har møtt. Han går sammen med tisper, valper og hannhunder. Han er ikke så glad i at folk tar på han, og han vil gjerne få lov å holde avstand til nye mennesker til han selv ønsker å ta kontakt med de.
Jeg har funnet hunden i mitt liv, og det er en boerboel. Verdens fineste boerboel egentlig.
Inspirert av dette inlegget, jeg måtte bare skrive litt om hvorfor jeg har boerboel jeg. ;)
Jeg tør kalle meg en erfaren hundeeier, jeg har gått trinn I i regi av NKK, har drevet med bruks, lydighet, agility, og lært litt om freestyle. Jeg har hatt egen hund siden jeg var 15 år, og det er lenge siden jeg var 15.
Før jeg kjøpte Ilunga hadde jeg undersøkt rundt rasen i rundt to år. Jeg kontaktet hundemiljøet jeg dengang var på vei tilbake til, jeg surfet internett rundt for å finne informasjon, jeg ringte oppdretter, og jeg snakket med en veterinær om rasen. Og det jeg satt igjen med var stort sett negative tilbakemeldinger. Mine spørsmål ble som regel besvart med "hva i all verden skal du med en "sånn hund"?
Jeg hadde jeg klare mål for anskaffelse av min neste hund. Den skulle være stor og korthåret, en familiehund som også skulle bli min turkamerat. Og hunden skulle ikke kreve to timer med tur og tre timer med trening hver dag for å være rolig. Men det holdt liksom ikke det jeg svarte, ønsket jeg hund av "sånn" type, så hadde jeg tydeligvis rett og slett mindreverdighetskomplekser jeg.
Så, skal du skaffe deg en hund som ikke er en av de "vanlige" rasene - baser deg på hva du ser i rasen, hva du skal bruke den til, og at alle forutsetninger legges til rette slik at den blir sunn og frisk, både mentalt og fysisk.
Og vær forberedt på at du vil møte personer med en viss type holdninger til ditt rasevalg.
Ilunga og jeg konkurrerer i dag i klasse III i lydighet, selv om lydighet ikke var mitt opprinnelige mål for anskaffelse av boerboel. Han varsler dersom det kommer noen hjem til oss. Han er til dags dato den mest førermyke hunden jeg har møtt. Han går sammen med tisper, valper og hannhunder. Han er ikke så glad i at folk tar på han, og han vil gjerne få lov å holde avstand til nye mennesker til han selv ønsker å ta kontakt med de.
Jeg har funnet hunden i mitt liv, og det er en boerboel. Verdens fineste boerboel egentlig.
Inspirert av dette inlegget, jeg måtte bare skrive litt om hvorfor jeg har boerboel jeg. ;)
onsdag 28. desember 2011
2011 - et forsøk på en oppsummering
Da nærmer 2011 seg slutten, og nå er det vel slik at mor kunne ønsket at statusen var noe annerledes... vel, vel, akkurat det å avslutte 2011, og gå inn i 2012 med krykker og i rullestol er ikke en ønskesituasjon for meg.
Vi har som kjent vært avgårde og startet to ganger etter siste blogg, på Schäferhundklubben avd. Indre Østfold sitt stevne i oktober hadde vi ikke så høye forhåpninger - det stevnet har vi liksom aldri "fått til" har vi... Men, denne gangen gikk det faktisk over ALL forventning, det eneste vi nulla på var fellessitten, og det var (igjen!) for at Nurk ikke var "på" når jeg gikk fra han. Han reiste seg opp, og når mor snur seg - så står han heeeelt rolig, med halen godt ned mot bakken, senket nakke, og et skamfullt blikk - han visste han hadde driti seg ut gjorde han. ;)
Vi klarte resten av programmet uten nuller, og så VANT vi jaggu klassen gjorde vi! Jippi!
Neste prøvelse var Dogs4All. Her startet vi nest sist, og felles dekk og felles sitt gikk helt greit. Nurk var med meg som bare det da vi varmet, men når vi kom inn i ringen så synes han det var kjempetrist, ubekvemt og vanskelig å gå lydidhet. Note to self på den - trene på de forholdene man møter i konkurranse! Nå er kanskje forholdene på Dogs4All vanskelig å matche, med Nordisk mesterskap i Freestyle på ene siden av ringen, og Agility NM på andre... men noe som ligner må vi jo få til.
En kjempepositiv overraskele var at lille Terkel under miljøtrening på samme eventement tilbyr seg å gå fot! Med all den forstyrrelsen som det var der! Litt sånn: "...skal vi se, hvis jeg går sånn ved siden av mamma og ser på henne her og, virker det da og..?" Gjett om det gjorde!
Han er blitt vakker også - den lille frekkasen! ;)
LP-eventyret for Nurk og mor oss fortsatte med uoffisielt klubbmesterskapet. Og her klarte vi endelig å komme gjennom klasse tre uten null, og vi var 2,5 poeng unna "opprykk". Såh, klubbmestere i Schäferhundklubben avd. Indre Østfold for 2011 ble jaggu ingen ringere enn Norboerboels Ilunga og mor! (Vi hopper selvflølgelig glatt og elegant over det faktum at vi var eneste startende i klasse tre denne dagen.....) ;)
Nuh - dette ble en smal oppsummering av året - vi har ikke klart målene våre for i år, det er bare å innse det - men vi nærmer oss. I 2012 satser vi friskt videre, og da skal vel unge Terkelvalp til pers etterhvert også.
Godt nytt år til dere alle!
Vi har som kjent vært avgårde og startet to ganger etter siste blogg, på Schäferhundklubben avd. Indre Østfold sitt stevne i oktober hadde vi ikke så høye forhåpninger - det stevnet har vi liksom aldri "fått til" har vi... Men, denne gangen gikk det faktisk over ALL forventning, det eneste vi nulla på var fellessitten, og det var (igjen!) for at Nurk ikke var "på" når jeg gikk fra han. Han reiste seg opp, og når mor snur seg - så står han heeeelt rolig, med halen godt ned mot bakken, senket nakke, og et skamfullt blikk - han visste han hadde driti seg ut gjorde han. ;)
Vi klarte resten av programmet uten nuller, og så VANT vi jaggu klassen gjorde vi! Jippi!
En kjempepositiv overraskele var at lille Terkel under miljøtrening på samme eventement tilbyr seg å gå fot! Med all den forstyrrelsen som det var der! Litt sånn: "...skal vi se, hvis jeg går sånn ved siden av mamma og ser på henne her og, virker det da og..?" Gjett om det gjorde!
LP-eventyret for Nurk og mor oss fortsatte med uoffisielt klubbmesterskapet. Og her klarte vi endelig å komme gjennom klasse tre uten null, og vi var 2,5 poeng unna "opprykk". Såh, klubbmestere i Schäferhundklubben avd. Indre Østfold for 2011 ble jaggu ingen ringere enn Norboerboels Ilunga og mor! (Vi hopper selvflølgelig glatt og elegant over det faktum at vi var eneste startende i klasse tre denne dagen.....) ;)
Nuh - dette ble en smal oppsummering av året - vi har ikke klart målene våre for i år, det er bare å innse det - men vi nærmer oss. I 2012 satser vi friskt videre, og da skal vel unge Terkelvalp til pers etterhvert også.
Godt nytt år til dere alle!
lørdag 1. oktober 2011
En stund siden sist - så en liten oppsummering
Siden sist har vi har vært og startet noen stevner, vært på noen kurs, fått med oss en BB-bedømming, og sett på at en liten Terkel-valp faktisk har begynt å finne sin plass i hjemmet og huset vårt.
Jepp, han er kjempesøt er han - men tidvis du, så er han full av en viss en!
Første stevnet til nurk og meg i sommer var 18.06. på Slitu, og der gjorde vi det relativt greit, bortsett fra at Nurk fortsatt ikke er ordentlig "på" og gir uttrykk for at lydighetsprøver er noe "skit". Nå gjorde det vel ikke saken merkbart mye bedre at mor var hyperstressa fordi hun skulle i bryllup klokka to, og faktisk gikk inn i ringen rundt klokka ett.... Men vi rakk det fint!
Neste stevne var på Vormsund, og her kom problemene med foten så tydelig fram at jeg faktisk (i ettertid) var flau, fordi det så ut som nurk hadde blitt banket og undertrykt til lydighet - nå vet jeg at de fleste som er på sånne stevner har litt peiling på hund, og ser at det ikke er sånn, når han går som en guuuud utenfor ringen, men...
Etter dette stevnet var det snart fjorten dagers ferie med familien, uten hunder, men vi klarte jaggu å presse inn et kurs med Jannicke Bjørnebakken i mellom der og. Så da løste jammen apportdirigering seg!
Resten av familien savner egentlig ikke hundene når vi er på ferie, synes det er deilig med litt hundefri gjør de!?! Takk til snille Kim med tante Funky og Kiss som passet Terkel denne perioden, og takk til fantastiske Tori på Ringnes hundepensjonat som tar seg av (og forstår) nurk! For øvrig var det en voldsom opplevelse å være utenfor Norge 22.7. da lengtet jeg hjem...
Bildet er fra utenfor ambassaden i Riga, og vi var med på minnemarkering, ett minutts stillhet her..
Tilbake i Norge igjen var det å samle flokken, og så skulle vi på trening i fire dager for Hegeguru. Og som vanlig, her var det hjelp å få! Jeg må (igjen for pokker) jobbe med hvordan jeg går foten - jeg er urettferdig mot en hund som er ca 1,70 lang i kroppen, når jeg hiver meg rundt og "bråsnur" og bråstopper. Det vi ikke kan må vi trene på (ja, jeg veeeet det!) men det må også trenes riktig - ikke godbit når han gjør øvelsen på andre kommando f.eks., han KAN det jo! Da skal mor si (f.eks.) "sitt, bra sitt, sånn er sitt", og så gjenta kommando, og hvis han gjør det på første forsøk da, så er det godbit og full fest.
Så var det BB-bedømming på Sokna, hos Siv og Finn på kennel Norboerboel. De er som kjent også Ilunga sine oppdrettere. Bedømmingen var som vanlig kjempeartig - og det som er mest morsomt er at dommerne hvert år sier at norske boerboeler har det beste gemyttet i Europa. I år var det veldig gode resultater på mange hunder også, kan nesten ikke si jeg vet om noen kom under 80 % på scoren jeg.. Og det er fantastisk bra! :)
Neste stevne var på hjemmebane - og da ble kontakten sånn!
Bare en null fikk vi denne gangen - vi var 20 poeng unna opprykk til elite, og den forbaskede nullen var mors feil, da jeg sliter med allergi, og stemmen min ikke var "riktig" når jeg skulle si "sitt". Så da sto han på "sitt under marsj" - my mistake.. Eller så ligger de en video (eller fler faktisk) her. Denne øvelsen heter "fremadsending til rute" og nurk synes det er fantastisk morsomt. :)
Vel, det er bare å trene på - neste stevne blir på Slitu, 17.10. tror jeg det var, og så går mor med tanker om å melde på til Lillestrøm og Dogs for all. Hvis vi tør, og det gjør vi jo! ;)
Jepp, han er kjempesøt er han - men tidvis du, så er han full av en viss en!
Første stevnet til nurk og meg i sommer var 18.06. på Slitu, og der gjorde vi det relativt greit, bortsett fra at Nurk fortsatt ikke er ordentlig "på" og gir uttrykk for at lydighetsprøver er noe "skit". Nå gjorde det vel ikke saken merkbart mye bedre at mor var hyperstressa fordi hun skulle i bryllup klokka to, og faktisk gikk inn i ringen rundt klokka ett.... Men vi rakk det fint!
Neste stevne var på Vormsund, og her kom problemene med foten så tydelig fram at jeg faktisk (i ettertid) var flau, fordi det så ut som nurk hadde blitt banket og undertrykt til lydighet - nå vet jeg at de fleste som er på sånne stevner har litt peiling på hund, og ser at det ikke er sånn, når han går som en guuuud utenfor ringen, men...
Etter dette stevnet var det snart fjorten dagers ferie med familien, uten hunder, men vi klarte jaggu å presse inn et kurs med Jannicke Bjørnebakken i mellom der og. Så da løste jammen apportdirigering seg!
Resten av familien savner egentlig ikke hundene når vi er på ferie, synes det er deilig med litt hundefri gjør de!?! Takk til snille Kim med tante Funky og Kiss som passet Terkel denne perioden, og takk til fantastiske Tori på Ringnes hundepensjonat som tar seg av (og forstår) nurk! For øvrig var det en voldsom opplevelse å være utenfor Norge 22.7. da lengtet jeg hjem...
Bildet er fra utenfor ambassaden i Riga, og vi var med på minnemarkering, ett minutts stillhet her..
Tilbake i Norge igjen var det å samle flokken, og så skulle vi på trening i fire dager for Hegeguru. Og som vanlig, her var det hjelp å få! Jeg må (igjen for pokker) jobbe med hvordan jeg går foten - jeg er urettferdig mot en hund som er ca 1,70 lang i kroppen, når jeg hiver meg rundt og "bråsnur" og bråstopper. Det vi ikke kan må vi trene på (ja, jeg veeeet det!) men det må også trenes riktig - ikke godbit når han gjør øvelsen på andre kommando f.eks., han KAN det jo! Da skal mor si (f.eks.) "sitt, bra sitt, sånn er sitt", og så gjenta kommando, og hvis han gjør det på første forsøk da, så er det godbit og full fest.
Så var det BB-bedømming på Sokna, hos Siv og Finn på kennel Norboerboel. De er som kjent også Ilunga sine oppdrettere. Bedømmingen var som vanlig kjempeartig - og det som er mest morsomt er at dommerne hvert år sier at norske boerboeler har det beste gemyttet i Europa. I år var det veldig gode resultater på mange hunder også, kan nesten ikke si jeg vet om noen kom under 80 % på scoren jeg.. Og det er fantastisk bra! :)
Neste stevne var på hjemmebane - og da ble kontakten sånn!
Bare en null fikk vi denne gangen - vi var 20 poeng unna opprykk til elite, og den forbaskede nullen var mors feil, da jeg sliter med allergi, og stemmen min ikke var "riktig" når jeg skulle si "sitt". Så da sto han på "sitt under marsj" - my mistake.. Eller så ligger de en video (eller fler faktisk) her. Denne øvelsen heter "fremadsending til rute" og nurk synes det er fantastisk morsomt. :)
Vel, det er bare å trene på - neste stevne blir på Slitu, 17.10. tror jeg det var, og så går mor med tanker om å melde på til Lillestrøm og Dogs for all. Hvis vi tør, og det gjør vi jo! ;)
onsdag 8. juni 2011
Mye har skjedd...
... siden siste blogg. Vi har vært på BB-treff og kost oss, nydelig vær, flotte mennesker og ikke minst - fantastiske hunder. Ilunga forelsket seg fullstendig i Nor Liza til Ingrid, følelsene var IKKE gjensidige, men det blåste jo Ilunga i - kanskje hun ville like han når han prøvde seg for ellevte gang liksom? Nope.
Vel, så fantasisk vakkert var det på treff - tror hverken folk eller dyr mistrivdes der altså, selv om noen kanskje iverksatte solfaktoren for sent og ble lettere rødmende utover dagen på lørdag... :)
...og det ble solgt BB-effekter fra Margit Thor, og fra NBBK, samt grillmat og brus fra klubben.
Mange prøvde seg også på å få fisk, men resultatet der ble dessverre at det ble snakket en del om tidligere tiders fangst, under treffet var det ingen som fikk fisk.
Dagen før vi reiste på treffet var vi en tur rett utenfor Drammen for å se på BC-valper. Og der var Terkel! Terkel har mamma lett etter siden i fjor høst - Nurk har IKKE lett i det hele tatt han, unntatt etter pene damer, som godt kan få bo her.
Så, her er Terkel:
Og her er i grunn Nurks' oppriktige mening om utysket som faktisk er kjempeekkel! "Hjelp mamma, jeg har fått valp på meg!"
Hvis jeg bare ligger med rumpa til og ignorerer kanskje...kan ikke det irriterende vesenet ta et hint da...
...kanskje bare prøve å meditere den vekk... tenke litt på Liza kanskje....
....prøve med litt anklagende, hjelpeløst, slitent nurkeblikk på mamma kanskje.... mamma...????....
...det er altså ingen som forstår meg.....
Bildeserien over er fra dag to med valpis i hus - i dag er stemmningen hos Nurk en smule lettere... Nurk har tilogmed lurt på hva den lille saken driiiiiver med, når den ligger i nærkamp med mor om en tyggeknute... og hvorfor i all verden har vi så kreativt gardinoppheng her i huset???? Går seg nok til. :)
Hva gjelder stevner er det Trøgstad 18.06., og Hønefoss 21.06. som gjelder - vi trener på! Till then - see yaa :)
Vel, så fantasisk vakkert var det på treff - tror hverken folk eller dyr mistrivdes der altså, selv om noen kanskje iverksatte solfaktoren for sent og ble lettere rødmende utover dagen på lørdag... :)
...og det ble solgt BB-effekter fra Margit Thor, og fra NBBK, samt grillmat og brus fra klubben.
Mange prøvde seg også på å få fisk, men resultatet der ble dessverre at det ble snakket en del om tidligere tiders fangst, under treffet var det ingen som fikk fisk.
Dagen før vi reiste på treffet var vi en tur rett utenfor Drammen for å se på BC-valper. Og der var Terkel! Terkel har mamma lett etter siden i fjor høst - Nurk har IKKE lett i det hele tatt han, unntatt etter pene damer, som godt kan få bo her.
Så, her er Terkel:
Og her er i grunn Nurks' oppriktige mening om utysket som faktisk er kjempeekkel! "Hjelp mamma, jeg har fått valp på meg!"
Hvis jeg bare ligger med rumpa til og ignorerer kanskje...kan ikke det irriterende vesenet ta et hint da...
...kanskje bare prøve å meditere den vekk... tenke litt på Liza kanskje....
....prøve med litt anklagende, hjelpeløst, slitent nurkeblikk på mamma kanskje.... mamma...????....
...det er altså ingen som forstår meg.....
Bildeserien over er fra dag to med valpis i hus - i dag er stemmningen hos Nurk en smule lettere... Nurk har tilogmed lurt på hva den lille saken driiiiiver med, når den ligger i nærkamp med mor om en tyggeknute... og hvorfor i all verden har vi så kreativt gardinoppheng her i huset???? Går seg nok til. :)
Hva gjelder stevner er det Trøgstad 18.06., og Hønefoss 21.06. som gjelder - vi trener på! Till then - see yaa :)
tirsdag 3. mai 2011
Appelcup, trening, og Mossestevnet 2011
Mor og nurk vant klasse 3 i appelcup'en i Indre Østfold hundeklubb gjorde de!
Siste runden i cup'en gjorde vi en fot vi aldri har fått til i "stevnesetting" før - følelesen var helt ubeskrivelig! Vi fikk også 10!!! i helhet på denne runden! Resultatet av hele appelcup'en ble at vi vant! Jippi!!!!
Dette ga selvfølgelig mersmak, så nå tenkte man at fot, det går greit. I tillegg hadde man jo igjen fått god hjelp av Hegeguru på trening; gikk kort og godt ut på at Nurk ikke lenger får lov å velge om han vil være med, nå skal han være med. Vi trente også på å kreve (ekkelt ord for meg) at han skal ha fokus i utgangen av foten, altså ikke få lov til å "hekte" seg på etter to skritt....
Vel, vi kom oss til Moss, og håpet var lysegrønt. Det var egentlig magestemmningen og, jeg var kort og godt nervøs. I forkant av stevnet. Før vi reiste til Moss. I løpet av hele natten egentlig. Sukk. Som tidligere nevnt pleier dette å inntreffe i det vi krysser ringbåndet. Så ikke på søndag.
Men, vi kom oss vel fram, og alt forløp "som vanlig" - Nurk liker seg i Moss han. Varme, varme, og alt det der, neseprøve og avstand fungerte som bare den altså! Fine nurk!
Så var det felles sitt, og felles dekk, og poengsummene ble henholdsvis 10 og 8. (Satte seg opp på naboførers oppsittkommando.) Trenbart.
Etterhvert skulle man inn i ringen igjen da, og vi kastet oss over ringbåndet - jeg sier "Fot" til Nurk, og han er BORTE! Going totally autistisk mastiff! Dette stresser selvfølgelig meg noe så hemningsløst; dommeren sier "Ta det med ro nå...", siden han antageligvis ser hvor innmari gira jeg blir, og Nurk "går i seg selv" så til de grader. Vi trasket (jadda, sier og skriver) ut i fot - og det var forferdelig...er jo vant til at nurk gir meg energi og glede og "se så flinke vi er" følelse, dette var fullstendig dødt... grusomt. Men vi berget foten til en femmer, nulla på sitt under marsj - men da KREVDE jeg at han satt seg, pokker heller, snudde meg og sa sitt! og sitt! en gang til, for dette må han gjøre. Og da løsnet han jaggu, mer og mer etterhvert...!
Av de andre øvelsene nullet vi neseprøve (trenbart). Ellers tror jeg nesten vi fikk åtte på det meste! :) Så alt i alt tar jeg det som læring, og en påminnelse om å ta tak i det jeg har kjent på på de tre siste stevnene vi har gått - nå må noe med foten gjøres! :)
Såh! Over til de fantastisk gode nyhetene fra Moss; Merete og Noah fikk opprykket og ble nr. 3 i klasse 1 de! Poengsummen var hysteriske 190,5 av 200 mulige! Grattis!!!! Kim og Kiss debuterte i klasse 1, og ble nr 7, med poengsummen 173 p! Grattis til dere og! Jeanette gjorde unna debuten i klasse 2 med bravur, fellesdekken til Dennis virker ikke ennå, men ellers var resultatet strålende! Mangla vel 9 poeng på for å få opprykk! Grattis! Og grattis en gang til til dere alle - fine teamet!!!!
Sagt og gjort, i går var vi og trente med fine Team Kanalt! og da lekte vi stevne. Nurk får ikke gå løs og "ordne" på egenhånd, han skal ha fokus på mor, og han får ikke lov å melde seg ut overhodet på noen øvelse. Mohahahah! Det virket!
Så nå får vi jobbe videre på den måten, enhver trening er "stevne" og etthvert stevne er "trening". Videre fikk jeg igjen noen gode innspill på neseprøve av Hegeguru - og det har jeg trua på! :)
Neste start blir antageligvis 28.05. i Fredrikstad. :) (Og unnskyld for ingen bilder - legger nok ut en film av prøvelsen bare jeg får den). Till then - see ya! :)
Siste runden i cup'en gjorde vi en fot vi aldri har fått til i "stevnesetting" før - følelesen var helt ubeskrivelig! Vi fikk også 10!!! i helhet på denne runden! Resultatet av hele appelcup'en ble at vi vant! Jippi!!!!
Dette ga selvfølgelig mersmak, så nå tenkte man at fot, det går greit. I tillegg hadde man jo igjen fått god hjelp av Hegeguru på trening; gikk kort og godt ut på at Nurk ikke lenger får lov å velge om han vil være med, nå skal han være med. Vi trente også på å kreve (ekkelt ord for meg) at han skal ha fokus i utgangen av foten, altså ikke få lov til å "hekte" seg på etter to skritt....
Vel, vi kom oss til Moss, og håpet var lysegrønt. Det var egentlig magestemmningen og, jeg var kort og godt nervøs. I forkant av stevnet. Før vi reiste til Moss. I løpet av hele natten egentlig. Sukk. Som tidligere nevnt pleier dette å inntreffe i det vi krysser ringbåndet. Så ikke på søndag.
Men, vi kom oss vel fram, og alt forløp "som vanlig" - Nurk liker seg i Moss han. Varme, varme, og alt det der, neseprøve og avstand fungerte som bare den altså! Fine nurk!
Så var det felles sitt, og felles dekk, og poengsummene ble henholdsvis 10 og 8. (Satte seg opp på naboførers oppsittkommando.) Trenbart.
Etterhvert skulle man inn i ringen igjen da, og vi kastet oss over ringbåndet - jeg sier "Fot" til Nurk, og han er BORTE! Going totally autistisk mastiff! Dette stresser selvfølgelig meg noe så hemningsløst; dommeren sier "Ta det med ro nå...", siden han antageligvis ser hvor innmari gira jeg blir, og Nurk "går i seg selv" så til de grader. Vi trasket (jadda, sier og skriver) ut i fot - og det var forferdelig...er jo vant til at nurk gir meg energi og glede og "se så flinke vi er" følelse, dette var fullstendig dødt... grusomt. Men vi berget foten til en femmer, nulla på sitt under marsj - men da KREVDE jeg at han satt seg, pokker heller, snudde meg og sa sitt! og sitt! en gang til, for dette må han gjøre. Og da løsnet han jaggu, mer og mer etterhvert...!
Av de andre øvelsene nullet vi neseprøve (trenbart). Ellers tror jeg nesten vi fikk åtte på det meste! :) Så alt i alt tar jeg det som læring, og en påminnelse om å ta tak i det jeg har kjent på på de tre siste stevnene vi har gått - nå må noe med foten gjøres! :)
Såh! Over til de fantastisk gode nyhetene fra Moss; Merete og Noah fikk opprykket og ble nr. 3 i klasse 1 de! Poengsummen var hysteriske 190,5 av 200 mulige! Grattis!!!! Kim og Kiss debuterte i klasse 1, og ble nr 7, med poengsummen 173 p! Grattis til dere og! Jeanette gjorde unna debuten i klasse 2 med bravur, fellesdekken til Dennis virker ikke ennå, men ellers var resultatet strålende! Mangla vel 9 poeng på for å få opprykk! Grattis! Og grattis en gang til til dere alle - fine teamet!!!!
Sagt og gjort, i går var vi og trente med fine Team Kanalt! og da lekte vi stevne. Nurk får ikke gå løs og "ordne" på egenhånd, han skal ha fokus på mor, og han får ikke lov å melde seg ut overhodet på noen øvelse. Mohahahah! Det virket!
Så nå får vi jobbe videre på den måten, enhver trening er "stevne" og etthvert stevne er "trening". Videre fikk jeg igjen noen gode innspill på neseprøve av Hegeguru - og det har jeg trua på! :)
Neste start blir antageligvis 28.05. i Fredrikstad. :) (Og unnskyld for ingen bilder - legger nok ut en film av prøvelsen bare jeg får den). Till then - see ya! :)
mandag 21. mars 2011
Våren kommer snart
På torsdag gikk vi andre runde appelcup, og snille Kim filmet! Filmen ligger her. Denne gangen gikk det riktig så bra faktisk, 163 p av 200 mulige. Fine nurk!
Nå på lørdag var vi i Hemnes og trente med fiiiien Team Kanalt, og noen prospects :). Hegeguru kom også, og da fikk man jo litt hjelp igjen. ;) Alt i alt var lørdagen en fantastisk dag, med flotte hunder og mennesker, og et nydelig vertskap som serverte lunsj! Vi koste oss!
Sånn ser et lykkelig bippenurk ut! :)
*smilefjesmor*
Fine, fine gjengen!
Vakreste! :)
Viktig å lete godis altså!
Vel, i april skjer det ikke mye av stevner, vi skal starte igjen 1. mai i Moss, og så regner jeg med at det blir belgerstevnet i Oslo, 11. mai tror jeg det var. Men vi trener på! :) Og forresten, TUSEN takk for flotte bilder; fotografene er Merete Greaker og Carina Tollefsen. :)
Nå på lørdag var vi i Hemnes og trente med fiiiien Team Kanalt, og noen prospects :). Hegeguru kom også, og da fikk man jo litt hjelp igjen. ;) Alt i alt var lørdagen en fantastisk dag, med flotte hunder og mennesker, og et nydelig vertskap som serverte lunsj! Vi koste oss!
Sånn ser et lykkelig bippenurk ut! :)
*smilefjesmor*
Fine, fine gjengen!
Vakreste! :)
Viktig å lete godis altså!
Vel, i april skjer det ikke mye av stevner, vi skal starte igjen 1. mai i Moss, og så regner jeg med at det blir belgerstevnet i Oslo, 11. mai tror jeg det var. Men vi trener på! :) Og forresten, TUSEN takk for flotte bilder; fotografene er Merete Greaker og Carina Tollefsen. :)
tirsdag 8. mars 2011
Så gjorde vi Tønsberg
Sist lørdag var det norsk Howavart klubbs stevne i Tønsberg som ble gjenstand for vår neste start i LP3. Som kjent gikk vi glipp av stevnet i Skien pga. kennelhoste, og nå skulle vi ut og reise diverse kjerringer. Så mor kledde på i lag på lag, det er viktig når man tross alt skal sydover, og vekk fra de kalde stroka innafor. Tror jeg hadde på meg ikke mindre enn fem lag oventil jeg... Nurk fikk ettlagspåkleding, eller hva mor kaller kjøredress, dvs. Back On Track-dekken, modell heldekkende. Nurk synes det er greit - han liker å bli varm han, sørafrikaner'n.
Merkelig nok hadde jeg ro over meg da vi reiste avgårde denne gangen, kanskje ikke så rart, tatt i betraktning at man hadde ikke mindre enn to veibeskrivelser på papir, GPS og utskrift av fergetider, OG var på samme sted i fjor på disse tider. Videre stod sekken ferdig pakket fra kvelden før, så jeg trengte bare å preppe den sedvanlige literen med te, og meg selv. Sånn skal jeg gjøre hver gang jeg er på stevne heretter, forberede ALT jeg kan kvelden før *klapper seg selv på rygen*.
Som det sosiale vesen man er hadde man også avtalt å leke med Ann-Karin med Zara hele stevnedagen, så man ikke skulle bli ensom. I tillegg var tante Kine ansvarlig for kiosken under stevnet, så her var flere kjente! Er ikke bare bare å reise på stevne alene, når man er vant til å ha med fine, fine treningskompisen(e) bestandig... Ann-Karin viste seg jobben meget verdig - takk for en kjempefin dag!
Vel framme så var det å komme seg inn i hallen, og finne Ann-Karin, noe som også gikk relativt greit, her ble man hentet faktisk, fra midt i hallen, siden solbrillene fortsatt satt på så jeg ikke så mye....
Vi varmet som vanlig, og nurk var så absolutt på nett, og mor hadde nervene under kontroll!!!! Dærsken! Vanligvis pleier jeg ikke å få så veldig nerver før rett før jeg går i ringen, så jeg var ikke sikker på hvordan utslag de skulle gi denne gangen - det vet jeg først når jeg er midt oppe i det. Fikk kjørt noen neseprøver (takk for hjelpa Ann-Karin!) - og fikk korrigert "tull&tøys" - nurk synes neseprøver er alldeles fantastisk morsomt - og må få beskjed (meget pent og forsiktig selvfølgelig) om at han må skru på nesa ordentlig altså, selv om han synes det tar veeeeldig lang tid... :) Fine nurk!
Vi sjekket sitt under marsj - og jadda mamma, detta kan jeg! Fikk øvd på avstand og, og det er vaaaanskelig synes nurk. Her gjenstår jobb på motivasjonen hans for å UTFØRE bevegelsene, SAMTIDIG som han skal tenke rolig, og helst bakover, og ikke fram til mor... jaja... Her skal jeg bli fryktelig, grusom og nådeløs konsekvent på at ALL belønning skjer bak han, altså at han ALDRI vinner noe på å bevege seg fram. Mye er gjort, mye gjenstår. Vi tok en innkalling og, og det gikk fint, bortsett fra en sleivkommentar fra en annen som varmet da jeg varslet om innkalling: "Ja, skal du oppta hele plassen her så værsågod." Da blir jeg helt stum jeg altså, så utrolig uhøflige og "stygge" enkelte kan være - men, overhører dustemennesket, og varmer på. Og innkallingen gikk fiiiiint, ikke noe tegn til lav fart, og ikke tilbud på ligg uten kommando!
Så, var det etterhvert vår tur, sitt gikk fint, dekk gikk fint. Fot gikk ikke fullt så fint, han demper veeeeeldig ca. 30 meter ut i fot. Dette må jeg ta på egen kappe, og gjøre noe med. Akkurat hva jeg skal gjøre med det vet jeg ikke ennå ;) er veldig i tenkeboksen. Men vi skal løse det og! Sitt under marsj nulla vi - han la seg etter å ha sittet en laaaang stund... Innkalling gikk kjempefint, ruta gikk kjempefint, neseprøve gikk kjempefint, hopp over hinder gikk KJEMPEFINT (for FØRSTE gang i konkurranse hoppa han tilbake over hinderet med apporten!!!!) - trening betaler seg!!!! (Og da BLÅSER vi i at jeg måtte gi en dk for å få han til å hoppe ut etter apporten). Så, avstand - som også gikk kjempefiiiiint, han gjorde momentene! Etterhvert! Jeg aner ikke hvor mange dk det ble, men so what, vi er ett skritt videre!!!
Tante Kine var ringsekretær, og henne turte ikke mor å se på - for da hadde jeg begynt å tute ordentlig - så glad var jeg! Resultatet ble nr. fem av elleve - og det er vi superfornøyde med!
Ann-Karin ble nr. fire med Zara - gratulerer med kjempeflott resultat - og med en fot som virkelig har utviklet seg! :) Og Cathrine og Ice fikk opprykke til Elite - grattis! Vinner av klassen. og også med opprykk ble JRT'en Idéfix - grattis her og!
Vel, vi trener på, till' then - see ya' :).
Merkelig nok hadde jeg ro over meg da vi reiste avgårde denne gangen, kanskje ikke så rart, tatt i betraktning at man hadde ikke mindre enn to veibeskrivelser på papir, GPS og utskrift av fergetider, OG var på samme sted i fjor på disse tider. Videre stod sekken ferdig pakket fra kvelden før, så jeg trengte bare å preppe den sedvanlige literen med te, og meg selv. Sånn skal jeg gjøre hver gang jeg er på stevne heretter, forberede ALT jeg kan kvelden før *klapper seg selv på rygen*.
Som det sosiale vesen man er hadde man også avtalt å leke med Ann-Karin med Zara hele stevnedagen, så man ikke skulle bli ensom. I tillegg var tante Kine ansvarlig for kiosken under stevnet, så her var flere kjente! Er ikke bare bare å reise på stevne alene, når man er vant til å ha med fine, fine treningskompisen(e) bestandig... Ann-Karin viste seg jobben meget verdig - takk for en kjempefin dag!
Vel framme så var det å komme seg inn i hallen, og finne Ann-Karin, noe som også gikk relativt greit, her ble man hentet faktisk, fra midt i hallen, siden solbrillene fortsatt satt på så jeg ikke så mye....
Vi varmet som vanlig, og nurk var så absolutt på nett, og mor hadde nervene under kontroll!!!! Dærsken! Vanligvis pleier jeg ikke å få så veldig nerver før rett før jeg går i ringen, så jeg var ikke sikker på hvordan utslag de skulle gi denne gangen - det vet jeg først når jeg er midt oppe i det. Fikk kjørt noen neseprøver (takk for hjelpa Ann-Karin!) - og fikk korrigert "tull&tøys" - nurk synes neseprøver er alldeles fantastisk morsomt - og må få beskjed (meget pent og forsiktig selvfølgelig) om at han må skru på nesa ordentlig altså, selv om han synes det tar veeeeldig lang tid... :) Fine nurk!
Vi sjekket sitt under marsj - og jadda mamma, detta kan jeg! Fikk øvd på avstand og, og det er vaaaanskelig synes nurk. Her gjenstår jobb på motivasjonen hans for å UTFØRE bevegelsene, SAMTIDIG som han skal tenke rolig, og helst bakover, og ikke fram til mor... jaja... Her skal jeg bli fryktelig, grusom og nådeløs konsekvent på at ALL belønning skjer bak han, altså at han ALDRI vinner noe på å bevege seg fram. Mye er gjort, mye gjenstår. Vi tok en innkalling og, og det gikk fint, bortsett fra en sleivkommentar fra en annen som varmet da jeg varslet om innkalling: "Ja, skal du oppta hele plassen her så værsågod." Da blir jeg helt stum jeg altså, så utrolig uhøflige og "stygge" enkelte kan være - men, overhører dustemennesket, og varmer på. Og innkallingen gikk fiiiiint, ikke noe tegn til lav fart, og ikke tilbud på ligg uten kommando!
Så, var det etterhvert vår tur, sitt gikk fint, dekk gikk fint. Fot gikk ikke fullt så fint, han demper veeeeeldig ca. 30 meter ut i fot. Dette må jeg ta på egen kappe, og gjøre noe med. Akkurat hva jeg skal gjøre med det vet jeg ikke ennå ;) er veldig i tenkeboksen. Men vi skal løse det og! Sitt under marsj nulla vi - han la seg etter å ha sittet en laaaang stund... Innkalling gikk kjempefint, ruta gikk kjempefint, neseprøve gikk kjempefint, hopp over hinder gikk KJEMPEFINT (for FØRSTE gang i konkurranse hoppa han tilbake over hinderet med apporten!!!!) - trening betaler seg!!!! (Og da BLÅSER vi i at jeg måtte gi en dk for å få han til å hoppe ut etter apporten). Så, avstand - som også gikk kjempefiiiiint, han gjorde momentene! Etterhvert! Jeg aner ikke hvor mange dk det ble, men so what, vi er ett skritt videre!!!
Tante Kine var ringsekretær, og henne turte ikke mor å se på - for da hadde jeg begynt å tute ordentlig - så glad var jeg! Resultatet ble nr. fem av elleve - og det er vi superfornøyde med!
Ann-Karin ble nr. fire med Zara - gratulerer med kjempeflott resultat - og med en fot som virkelig har utviklet seg! :) Og Cathrine og Ice fikk opprykke til Elite - grattis! Vinner av klassen. og også med opprykk ble JRT'en Idéfix - grattis her og!
Vel, vi trener på, till' then - see ya' :).
torsdag 3. februar 2011
...kennelhoste...
Vel, så blidde det altså sånn da, at nurk begynte å hoste på tirsdag, hostet seg videre gjennom onsdag, nå også med diverse brekninger osv, og opprettholder hosten i dag, som er torsdag.
Vi meldte oss av stevnet i Skien i går, og satser på at han er klar igjen om en måned, til Norsk Howavartklubbs stevne i Tønsberg. Ilunga hilser med sløve øyne fra under pleddet, og mor skal på apoteket og kjøpe Bisolvon slimløsende tabletter...
Vi meldte oss av stevnet i Skien i går, og satser på at han er klar igjen om en måned, til Norsk Howavartklubbs stevne i Tønsberg. Ilunga hilser med sløve øyne fra under pleddet, og mor skal på apoteket og kjøpe Bisolvon slimløsende tabletter...
søndag 30. januar 2011
Flateby 2011, LP3
Da er stevnesesongen 2011 igang igjen. Denne gangen skulle vi til pers i Flateby, i regi av Follo Brukshundklubb. Mor hadde lagt noen tidsmessige planer, og når vi kjørte ut av gården så var disse planene egentlig helt opprettholdt, og livet så forholdsvis greit ut. Så traff man FØRET! Speilholke var det, og noen salting var det ikke spor av. Da var det bare å liste seg ekstremt forsiktig av gårde, og ta det meget pent. Ved avkjøringen fra E18 og inn på riksveien mot Flateby var det nesten så vi seilte rundt i veibanen, og her var det snakk om å ta avkjøringen i maks 10 km i timen. Og på riksveien var det selvfølgelig enda verre, det rett og slett glitret i veibanen. Da kjente mor at hodepinen kom snikende pga. en ikke akkurat avslappet kjørestil. Vi tutlet avgårde og etter ca 2 mil var veien endelig saltet!!! Snakk om å puste lettet ut!
Vi nådde fram til Flatebyhallen i god tid, og så var det å bære alt, holde nurk under kontroll; "lukte mamma, lukte på alt, mamma vent litt!" Så var det å hilse på treningskompiser og andre kjente; Trine og Kim var støttekontakter fra teamet, mens Hege (også fra teamet) var bistående trener per telefon - takk! Takket være Karina, og Jappen - ikke minst! er det bilder i denne bloggen - takk igjen!
Mange andre kjente traff vi og - og det er SÅ hyggelig med så mange blide tilbakemeldinger - koselig å dra på stevne når det er sånn.
Vel, denne gangen var vi liksom litt "on top of it" følte jeg, Ilunga viste tydelig at han likte seg i Flateby - det ser jeg liksom på hele hunden, at han koooser seg. Han var så absolutt jobbklar, og vi trente/varmet litt før start, bl.a. med et par neseprøver som gikk så det suste - fine hunden!!!
Så skulle vi inn i ringen da, og da måtte vi gå forbi publikum, tett på, og der stod det jo HUNDEBUR! Og nurket VET jo, at sånne hundebur, de lager skumle "nå-kommer-jeg-og-tar-deg - lyder" mens de hopper bortover etter nurk.... sukk.... Da var det å gå forbi der noen ganger da, for å gjøre han trygg på det, men da var mor allerede blitt pittelitt nervøs kan du si....
Fri ved fot, gikk sånn tåelig, men jeg følte at han var "trykket" og ikke den vanlige lykkelige i denne øvelsen. Må rose meg selv litt for at jeg faktisk klarte å huske å smiiiiiiile under øvelsen, nurk ser det han, og det gjør han tryggere.
Innkalling med dekk dro vi sånn tåelig i land, men dekken er treg. Trene mer! :)
Sitt under marsj ble faktisk sånn:
og det skal den jo ikke være? Jeg mener, det der er jo stå under marsj det! Stooor smultring på den altså.
Ruta derimot, det er han god på (riktignok er dekken treg her og, men han vet stort sett hvor ruta er, og hvor han skal være i ruta ikke minst - gode nurket!)
...og mor smiler og smiler !
Vi tutlet nå videre, metallapport er greit, bortsett fra at nå klarte han vel å miste den på vei inn??... hmmmm... husker ikke jeg...
Over til øvelsen jeg nå trodde kanskje muligens at vi kunne, apportering over hinder liksom. For nå hadde vi jo trent hopp fra alle mulige vinkler, kanter og med diverse variasjoner. Og nurk løper ut, hopper over hinderet, henter apporten, løper tilbake mot hinderet, og hopper til side i siste sekund - samtidig med at jeg kommandere hopp.... *gremmes*. Uansett er det bare å smile seg videre!
Neseprøve - og bank - bank - bank, det er noe nurket viser at han kan, i konkurranser hittil i hvertfall (sa jeg bank osv?)
Neste,avstandskommandering! Her skal jeg stå fem meter unna, og så skal nurk stå, sitte og ligge etter min kommando, med et visst tempo, liksom. Foreløpig er vi veldig, veldig gode på ligg, de andre øvelsene - vel... Nå fikk vi en sitt opp, en stå og en ligg igjen denne gangen, så en kan vel kanskje si vi er halveis? Trene mer!
Vel, vi er like blide! Neste gang er i Skien, 5. februar, i regi av Norsk Spanielklub - og vi gleder oss!
Vi nådde fram til Flatebyhallen i god tid, og så var det å bære alt, holde nurk under kontroll; "lukte mamma, lukte på alt, mamma vent litt!" Så var det å hilse på treningskompiser og andre kjente; Trine og Kim var støttekontakter fra teamet, mens Hege (også fra teamet) var bistående trener per telefon - takk! Takket være Karina, og Jappen - ikke minst! er det bilder i denne bloggen - takk igjen!
Mange andre kjente traff vi og - og det er SÅ hyggelig med så mange blide tilbakemeldinger - koselig å dra på stevne når det er sånn.
Vel, denne gangen var vi liksom litt "on top of it" følte jeg, Ilunga viste tydelig at han likte seg i Flateby - det ser jeg liksom på hele hunden, at han koooser seg. Han var så absolutt jobbklar, og vi trente/varmet litt før start, bl.a. med et par neseprøver som gikk så det suste - fine hunden!!!
Så skulle vi inn i ringen da, og da måtte vi gå forbi publikum, tett på, og der stod det jo HUNDEBUR! Og nurket VET jo, at sånne hundebur, de lager skumle "nå-kommer-jeg-og-tar-deg - lyder" mens de hopper bortover etter nurk.... sukk.... Da var det å gå forbi der noen ganger da, for å gjøre han trygg på det, men da var mor allerede blitt pittelitt nervøs kan du si....
Fri ved fot, gikk sånn tåelig, men jeg følte at han var "trykket" og ikke den vanlige lykkelige i denne øvelsen. Må rose meg selv litt for at jeg faktisk klarte å huske å smiiiiiiile under øvelsen, nurk ser det han, og det gjør han tryggere.
Innkalling med dekk dro vi sånn tåelig i land, men dekken er treg. Trene mer! :)
Sitt under marsj ble faktisk sånn:
og det skal den jo ikke være? Jeg mener, det der er jo stå under marsj det! Stooor smultring på den altså.Ruta derimot, det er han god på (riktignok er dekken treg her og, men han vet stort sett hvor ruta er, og hvor han skal være i ruta ikke minst - gode nurket!)
...og mor smiler og smiler !
Vi tutlet nå videre, metallapport er greit, bortsett fra at nå klarte han vel å miste den på vei inn??... hmmmm... husker ikke jeg...
Over til øvelsen jeg nå trodde kanskje muligens at vi kunne, apportering over hinder liksom. For nå hadde vi jo trent hopp fra alle mulige vinkler, kanter og med diverse variasjoner. Og nurk løper ut, hopper over hinderet, henter apporten, løper tilbake mot hinderet, og hopper til side i siste sekund - samtidig med at jeg kommandere hopp.... *gremmes*. Uansett er det bare å smile seg videre!
Neseprøve - og bank - bank - bank, det er noe nurket viser at han kan, i konkurranser hittil i hvertfall (sa jeg bank osv?)
Neste,avstandskommandering! Her skal jeg stå fem meter unna, og så skal nurk stå, sitte og ligge etter min kommando, med et visst tempo, liksom. Foreløpig er vi veldig, veldig gode på ligg, de andre øvelsene - vel... Nå fikk vi en sitt opp, en stå og en ligg igjen denne gangen, så en kan vel kanskje si vi er halveis? Trene mer!
Vel, vi er like blide! Neste gang er i Skien, 5. februar, i regi av Norsk Spanielklub - og vi gleder oss!
søndag 16. januar 2011
Starten på et nytt år
Vel, da var 2010 over og vi sier og skriver 2011 (selv om jeg ofte fortsatt skriver 2010 når jeg skriver datoer - sånn er det alltid ved overgangen til et nytt år sant?)
For å ta en kort oppsummering av 2010, så har nurk og jeg gjort mye for å videreutvikle oss, og vi har klart det og!
Vi startet med kurs for Kristin Natås Hauger en helg i januar 2010, temperaturen lå på rundt 30 minusgrader. Kurset ble holdt i et ridehus, og nurk deltok med friskt mot, dekken og potesokker. Kristin ga oss masse bra tips, bl.a. hadde hun flere forslag til å få bedre opptak av apport, dvs. forsøke å forhindr nurk fra å lage sirkus hver gang tre-/metallsaken skal hentes... det trener vi fortsatt på.
Vi startet også i LP 2 for første gang i Flatebyhallen, men her gikk vi på en smell på stå under marsj, fordi mor bare måtte! (argh!) slenge på en dobbeltkommando. Men vi fikk utrolig mye positiv oppmerksomhet ringside altså - takk!
Neste kurs var i mars, for Heidi Billkvam, på stadion i Spydeberg. Heidi har oppnådd det som er mulig innen lydighet, med bearded collie dere! og har mange nyttige innfallsvinkler og tips til trening. Hun uttalte følgende om nurk, etter å ha sett han i ca en time i aksjon: "Han har en själ av guld den där". Og mor fikk beskjed (igjen ja!) om å skjerpe seg og IKKE rose før øvelsen var utført, dvs. nurk skal HELT NED i f.eks. sitt før han får ros. (Note to self - han KAN den øvelsen altså.)
I april og mai var det innspurt i forkant av mors eksamen, og i mai var det stevne igjen, 1. mai i Moss, og 10. (?) mai på Ekeberg. Og nå klarte vi det! 01.05.10 fikk vi opprykk med null på dekk under marsj - og mor måtte selvfølgelig gråte en tåre eller to av glede! På Ekeberg klarte vi å gjennomføre uten null, fikk gullmerket, og ble nummer fire av seksten påmeldte! (Se over vedr. en tåre eller to. :)
I slutten av mai besto mor eksamen! Og mors belønning ble en ukes dere! en hel ukes! kurs for Hegeguru hjemme på gården hos Heidi Billkvam i Sverige - koste seg! Og lærte masse. I juni startet jeg som instruktør i Hund i Sentrum - og det var skikkelig morro!
Etter sommeren har vi klart å få med oss kurs for Hegeguru, Jannicke Bjørnebakken og Monica Wickstrøm. Flotte instruktører som gir nye innspill!
Vi har startet i LP3 også - med dårlig, og så bedre resultat, totalt har vi deltatt i tre konkurranser. I løpet av høsten/vinteren klarte vi også å lære nurk neseprøve (bank - bank - bank) selv om det var et langt lerret å bleke! Siste start på Alna i november ga oss 6. plass i LP3.
2010 var (ser jeg godt nå) et veldig givende år for denne ekvipasjen :) Vi klarte å karre oss opp i LP3 (skam! skam! skam! :) til alle dere som sa jeg ikke skulle ha for store mål med den rasen jeg har), mor besto eksamen - og vi har lært masse!
Målet vårt for 2011 er elite LP.
Siden jeg har en fantastisk forståelsesfull familie, en meget dyktig, flink og humoristisk kompis som alltid hjelper meg og stiller opp; Kim Pedersen, og er medlem av verdens flotteste team; Team Kanalt - så får vi det nok tel! Det hjelper mye å ha verdens fiiiiiineste boerboel også! :)
For å ta en kort oppsummering av 2010, så har nurk og jeg gjort mye for å videreutvikle oss, og vi har klart det og!
Vi startet med kurs for Kristin Natås Hauger en helg i januar 2010, temperaturen lå på rundt 30 minusgrader. Kurset ble holdt i et ridehus, og nurk deltok med friskt mot, dekken og potesokker. Kristin ga oss masse bra tips, bl.a. hadde hun flere forslag til å få bedre opptak av apport, dvs. forsøke å forhindr nurk fra å lage sirkus hver gang tre-/metallsaken skal hentes... det trener vi fortsatt på.
Vi startet også i LP 2 for første gang i Flatebyhallen, men her gikk vi på en smell på stå under marsj, fordi mor bare måtte! (argh!) slenge på en dobbeltkommando. Men vi fikk utrolig mye positiv oppmerksomhet ringside altså - takk!
Neste kurs var i mars, for Heidi Billkvam, på stadion i Spydeberg. Heidi har oppnådd det som er mulig innen lydighet, med bearded collie dere! og har mange nyttige innfallsvinkler og tips til trening. Hun uttalte følgende om nurk, etter å ha sett han i ca en time i aksjon: "Han har en själ av guld den där". Og mor fikk beskjed (igjen ja!) om å skjerpe seg og IKKE rose før øvelsen var utført, dvs. nurk skal HELT NED i f.eks. sitt før han får ros. (Note to self - han KAN den øvelsen altså.)
I april og mai var det innspurt i forkant av mors eksamen, og i mai var det stevne igjen, 1. mai i Moss, og 10. (?) mai på Ekeberg. Og nå klarte vi det! 01.05.10 fikk vi opprykk med null på dekk under marsj - og mor måtte selvfølgelig gråte en tåre eller to av glede! På Ekeberg klarte vi å gjennomføre uten null, fikk gullmerket, og ble nummer fire av seksten påmeldte! (Se over vedr. en tåre eller to. :)
I slutten av mai besto mor eksamen! Og mors belønning ble en ukes dere! en hel ukes! kurs for Hegeguru hjemme på gården hos Heidi Billkvam i Sverige - koste seg! Og lærte masse. I juni startet jeg som instruktør i Hund i Sentrum - og det var skikkelig morro!
Etter sommeren har vi klart å få med oss kurs for Hegeguru, Jannicke Bjørnebakken og Monica Wickstrøm. Flotte instruktører som gir nye innspill!
Vi har startet i LP3 også - med dårlig, og så bedre resultat, totalt har vi deltatt i tre konkurranser. I løpet av høsten/vinteren klarte vi også å lære nurk neseprøve (bank - bank - bank) selv om det var et langt lerret å bleke! Siste start på Alna i november ga oss 6. plass i LP3.
2010 var (ser jeg godt nå) et veldig givende år for denne ekvipasjen :) Vi klarte å karre oss opp i LP3 (skam! skam! skam! :) til alle dere som sa jeg ikke skulle ha for store mål med den rasen jeg har), mor besto eksamen - og vi har lært masse!
Målet vårt for 2011 er elite LP.
Siden jeg har en fantastisk forståelsesfull familie, en meget dyktig, flink og humoristisk kompis som alltid hjelper meg og stiller opp; Kim Pedersen, og er medlem av verdens flotteste team; Team Kanalt - så får vi det nok tel! Det hjelper mye å ha verdens fiiiiiineste boerboel også! :)
lørdag 27. november 2010
LP3 på Alna
Vi hadde virkelig TRENT på neseprøve over lengre tid nå, og nå var det på tide å se om det hadde virket. Konkurransesetting ER annerledes en treningssetting - og nurk er ikke stabil i øvelsen, så langt derifra. I "evalueringsperioden" - "hvorfor virker det ikke, hva pokker skal jeg gjøre, jeg kommer aldri til å få det til"-perioden kan man vel også kalle det, har vi prøvd alt. Belønne med skål, uten skål, for opptak av pinne, for inkomst med riktig pinne, mange pinner, to pinner, gjemme pinner, synlige pinner osv. Finnes det noen flere varianter på den der så har vi prøvd den.
Anyway, her om dagen, på klubben (hvorfor hørte jeg plutselig "this one time, on bandcamp" inni hodet mitt nå?) så sto jeg og snakket med to av gutta, dvs. Ove og Per Olav, og plutselig så fikk disse to meg til å innse at jeg belønner nurk BÅDE for pinneplukking og riktig resultat - samtidig *gremmes* og da skjønner jo ikke nurk at det er feil! (Noen ganger forventes det litt mye av disse våre små altså!) Etter denne pep-talken, som forøvrig mange hadde forsøkt å fortelle meg tidligere, bl.a. både Line og Kim, så skjønte mor det OGSÅ endelig, og da fikk vi plutselig progresjon på neseprøve vi. Ilunga fikk ikke lenger belønning for å hoppe ut i haugen, smake på alle pinnene, og så komme inn med den rette. Når han nå begynte å prøvesmake gikk mor ut og hentet han faktisk, og (jeg må innrømme at dette gjør litt vondt) og fortalte han at det er feil det der. Da mener jeg ikke at jeg brøler NEI og forteller han at han ikke kan, for det gjør man ikke med nurk, mer litt sånn forsiktig hvisking av at "det er feil lille venn" noe som er tilstrekkelig for informere han at han ikke gjør ting riktig. Så ble det å trene slik da, fram til stevnet.
Det var trevli' på Alna, masse kjentfolk, og mye fint å se på i ringene. Artig det, at det ikke bare er border collie oppover i klassene lenger, i klasse tre var det en fellesdekk med bare en border collie, som forøvrig vant klassen - grattis Marte og Perla!
Nurket var på jobb, og Kim hjalp meg å kjøre gjennom diverse neseprøver før vi gikk i ringen, men jeg var ikke overbevist om jeg skulle gjøre det, eller bare hoppe over øvelsen.
Anyway, fri ved foten gikk sånn halveis - min skyld, som ikke hadde varmet nok skjønte jeg i ettertid. Altså, note to self IGJEN på den!
Sitt under mars - han satt seg! Det har han aldri gjort før i konkurransesetting, så når snille, trevlige dommer G. Rønning sa den var treig så lo jeg - inni ringen dere (bye, bye nerver!)
Innkallingen var så som så - stå?? jeg?? nå??? - men vi kom oss i mål uten null her og! Jippi!
Ruta - fant han til slutt, men dekke??? Jeg?? Her???(tusle mot mamma'n sin). Her skulle jeg selvfølgelig safet med en dekk til - men vanligvis legger han seg jo alltid, selv om det går saaaaakte... jaja... Ikke null på den heller gitt!
Metallapport går greit vettu - henter jeg mamma :)
Apport over hinder, jada, jadda, men hoppe tilbake??? Nope, selv om jeg var flink denne gangen og sa hopp da han skulle tilbake!
Og så dere - tam tam tam - neseprøve! På dette tidspunktet var jeg så blåst i hjernen at jeg omtrent prøvde å gi fra meg neseprøven før øvelsen startet *rødme*. Så det å si at jeg ikke skulle ta denne øvelsen var ikke i mine tanker. På riktig kommande (fra dommeren altså) sender jeg ut nurk, og han begynner å snuse på pinnene.
Riktig så intensivt snuser han over alle, før han snuser seg tilbake til en, gledesstrålende plukker den opp og stormer tilbake til mor, og inn i fot med et lykkelig glis. Og så var det jaggu riktig pinne dere! 9/ni fikk vi på den dere! Supernurk!
Avstand - eneste øvelsen han kunne var ligg, jaja! Her må intensiteten/forventningen økes I RINGEN, mens vi må trene rolig UTENFOR ringen... (hører deg Hegeguru, hører deg;)
Da var vi ferdige, jeg får ikke med meg en eneste karakter i ringen, jeg hører ikke tilrop eller klapping, eller for den saks skyld, latter utenfor ringen. Ingenting hører jeg. Så noe av treninga har tydeligvis virket! :) Neste start er Flateby i januar, med nye øvelser pga. endringer i programmet. Så det blir jaggu mer trening gitt ;) Till then, see ya!
(Takk til snille Jappen for flotte bilder av prøvelsen! :))
Anyway, her om dagen, på klubben (hvorfor hørte jeg plutselig "this one time, on bandcamp" inni hodet mitt nå?) så sto jeg og snakket med to av gutta, dvs. Ove og Per Olav, og plutselig så fikk disse to meg til å innse at jeg belønner nurk BÅDE for pinneplukking og riktig resultat - samtidig *gremmes* og da skjønner jo ikke nurk at det er feil! (Noen ganger forventes det litt mye av disse våre små altså!) Etter denne pep-talken, som forøvrig mange hadde forsøkt å fortelle meg tidligere, bl.a. både Line og Kim, så skjønte mor det OGSÅ endelig, og da fikk vi plutselig progresjon på neseprøve vi. Ilunga fikk ikke lenger belønning for å hoppe ut i haugen, smake på alle pinnene, og så komme inn med den rette. Når han nå begynte å prøvesmake gikk mor ut og hentet han faktisk, og (jeg må innrømme at dette gjør litt vondt) og fortalte han at det er feil det der. Da mener jeg ikke at jeg brøler NEI og forteller han at han ikke kan, for det gjør man ikke med nurk, mer litt sånn forsiktig hvisking av at "det er feil lille venn" noe som er tilstrekkelig for informere han at han ikke gjør ting riktig. Så ble det å trene slik da, fram til stevnet.
Det var trevli' på Alna, masse kjentfolk, og mye fint å se på i ringene. Artig det, at det ikke bare er border collie oppover i klassene lenger, i klasse tre var det en fellesdekk med bare en border collie, som forøvrig vant klassen - grattis Marte og Perla!
Nurket var på jobb, og Kim hjalp meg å kjøre gjennom diverse neseprøver før vi gikk i ringen, men jeg var ikke overbevist om jeg skulle gjøre det, eller bare hoppe over øvelsen.
Anyway, fri ved foten gikk sånn halveis - min skyld, som ikke hadde varmet nok skjønte jeg i ettertid. Altså, note to self IGJEN på den!
Sitt under mars - han satt seg! Det har han aldri gjort før i konkurransesetting, så når snille, trevlige dommer G. Rønning sa den var treig så lo jeg - inni ringen dere (bye, bye nerver!)
Innkallingen var så som så - stå?? jeg?? nå??? - men vi kom oss i mål uten null her og! Jippi!
Ruta - fant han til slutt, men dekke??? Jeg?? Her???(tusle mot mamma'n sin). Her skulle jeg selvfølgelig safet med en dekk til - men vanligvis legger han seg jo alltid, selv om det går saaaaakte... jaja... Ikke null på den heller gitt!
Metallapport går greit vettu - henter jeg mamma :)
Apport over hinder, jada, jadda, men hoppe tilbake??? Nope, selv om jeg var flink denne gangen og sa hopp da han skulle tilbake!
Og så dere - tam tam tam - neseprøve! På dette tidspunktet var jeg så blåst i hjernen at jeg omtrent prøvde å gi fra meg neseprøven før øvelsen startet *rødme*. Så det å si at jeg ikke skulle ta denne øvelsen var ikke i mine tanker. På riktig kommande (fra dommeren altså) sender jeg ut nurk, og han begynner å snuse på pinnene.
Riktig så intensivt snuser han over alle, før han snuser seg tilbake til en, gledesstrålende plukker den opp og stormer tilbake til mor, og inn i fot med et lykkelig glis. Og så var det jaggu riktig pinne dere! 9/ni fikk vi på den dere! Supernurk!
Avstand - eneste øvelsen han kunne var ligg, jaja! Her må intensiteten/forventningen økes I RINGEN, mens vi må trene rolig UTENFOR ringen... (hører deg Hegeguru, hører deg;)
Da var vi ferdige, jeg får ikke med meg en eneste karakter i ringen, jeg hører ikke tilrop eller klapping, eller for den saks skyld, latter utenfor ringen. Ingenting hører jeg. Så noe av treninga har tydeligvis virket! :) Neste start er Flateby i januar, med nye øvelser pga. endringer i programmet. Så det blir jaggu mer trening gitt ;) Till then, see ya!
(Takk til snille Jappen for flotte bilder av prøvelsen! :))
fredag 12. november 2010
LIfe as usual - vi trener på LP3
Og nå har vi vært på kurs på kurs på kurs - først gikk vi en helg for Janniche Bjørnebakken, noe som ga mange nyttige innspill, så klarte vi å komme oss med på en dag av et helgekurs med Hege Johnsen (det er Hegeguru sant?), og etter det så klarte vi et kurs med Monica Wickstrøm. Alle disse tre har enten vært, eller er på landslaget i lydighet, og har mange bra tips å komme med. :)
Vi har startet LP3 både i Trøgstad og i Askim, og på Slitu, dvs tre forsøk. Første gangen fikk vi fem nuller, de to gangene etterpå fire. Men vi trenger treninga vi! Mor må bli trygg, for at nurk skal bli trygg, sånn er nå engang denne ekvipasjen skrudd sammen.
Neste gang ut er i regi av collieklubben, lørdag 20.11. på ridesenteret på Alna. Vi får se - håper på stigning i resultatkurva, men det kan gå åt skogen også.
Per i dag prioriteres NESEPRØVE (skikkelig vanskelig synes mor, Ilunga synes baaare det er morsomt han) og avstandskommandering (skikkelig vanskelig synes Ilunga - man må jo tenke bakover, og ikke framover til mor, hmpf...).
Nuvel, og slik går nu daga'n - jeg jobber, holder kurs og trener hund, og midt oppi alt dette har man jo en familie også (som er riktig så forståelsesfulle faktisk):). Vi får trene på - till then - see ya!
Vi har startet LP3 både i Trøgstad og i Askim, og på Slitu, dvs tre forsøk. Første gangen fikk vi fem nuller, de to gangene etterpå fire. Men vi trenger treninga vi! Mor må bli trygg, for at nurk skal bli trygg, sånn er nå engang denne ekvipasjen skrudd sammen.
Neste gang ut er i regi av collieklubben, lørdag 20.11. på ridesenteret på Alna. Vi får se - håper på stigning i resultatkurva, men det kan gå åt skogen også.
Per i dag prioriteres NESEPRØVE (skikkelig vanskelig synes mor, Ilunga synes baaare det er morsomt han) og avstandskommandering (skikkelig vanskelig synes Ilunga - man må jo tenke bakover, og ikke framover til mor, hmpf...).
Nuvel, og slik går nu daga'n - jeg jobber, holder kurs og trener hund, og midt oppi alt dette har man jo en familie også (som er riktig så forståelsesfulle faktisk):). Vi får trene på - till then - see ya!
torsdag 19. august 2010
...om nesepinner, en betraktning... kanskje...
...det lukter faktisk mamma siiiiin av pinnen, men nurk synes det er mye kulere med ren pinnelukt, uten mammalukt, så han plukker alle pinner det IKKE lukter mamma av før mammaluktpinnen....
...fordi han engang syntes at pinner bare var no'herk, så fikk han masse belønning bare for å hente ting av tre til mamma....så nå plukker jeg ALT av tre (fotballmål??? - var det feil????)
... og mamma sine TING (med mammalukt) - selv om det er TREpinner (med mammalukt), tar man jo IKKE vett'u - det er jo IKKE lov....*sukk*
Fint hvis du skjønner det - jeg er ikke helt sikker på at jeg skjønner det altså...). Men, det ordner seg nok! :)
...fordi han engang syntes at pinner bare var no'herk, så fikk han masse belønning bare for å hente ting av tre til mamma....så nå plukker jeg ALT av tre (fotballmål??? - var det feil????)
... og mamma sine TING (med mammalukt) - selv om det er TREpinner (med mammalukt), tar man jo IKKE vett'u - det er jo IKKE lov....*sukk*
Fint hvis du skjønner det - jeg er ikke helt sikker på at jeg skjønner det altså...). Men, det ordner seg nok! :)
tirsdag 17. august 2010
Film fra Ekeberg, LP2, NBFK, 13.05.2010
...gå på Youtube og søk på Bente og Ilunga, eventuelt kan du slenge på Ekeberg...
Trykk her for en av filmene
Her kom vi på 4. plass av 16 påmeldte, og gullmerket i lydighet fikk vi og! Takk til Merete for filming (og for gode kommentarer og engasjement underveis :).
Trykk her for en av filmene
Her kom vi på 4. plass av 16 påmeldte, og gullmerket i lydighet fikk vi og! Takk til Merete for filming (og for gode kommentarer og engasjement underveis :).
Abonner på:
Innlegg (Atom)